Føler seg sviktet av sykehuset

Nok en gang får Helgelandssykehuset kritikk fra pasienter som føler seg feil eller dårlig behandlet.

Ingen som forsto sorg

For et samboerpar ble sorgen over å miste gutten sin halvveis ut i svangerskapet, ekstra ille etter møtet med sykehuset i Sandnessjøen.

– Vi som har mista et barn er like mye verdt som de som har fått et barn. Og vi burde vært tatt hånd om av et kriseteam etter fødselen. Slik at vi hadde fått snakka med mennesker som forsto seg på hva det vil si å være i sorg, sier Tove Jacobsen.

Tusen spørsmål uten svar

Lille Fredrik døde i mors liv for vel ett år siden, fire og en halv måned gammel. Samboerparet fra Mosjøen kom til fødeavdelinga ved sykehuset i Sandnessjøen torsdag 15 april. Tove fikk medisin for å få fødselen i gang. Men informasjon og hjelp til å takle de vonde de skulle igjennom ble de alt for lite av mener de to.

– Vi lurte på hvorfor vi ikke fikk holde gutten vår. Hvorfor alt måtte skje så fort, at de måtte ta han fra oss, hvorfor de la han i et pussbekken. Hvorfor ingen tok vare på oss i den sorga vi var i. Hvorfor vi ikke fikk et støtteapparat som stilte opp for oss. Det er mange spørsmål.

Hvem ville dere ha snakka med?

– Jeg ville ha snakka med den gynekologen og jordmora som hadde oss under fødselen.

Legger seg flat for kritikken

Ledelsen i Helgelandssykehuset legger seg flat for kritikken.

– Det er ei veldig, veldig beklagelig sak. Det de har opplevd skal ingen oppleve noen steder, verken i Helgelandssykehuset eller andre steder, sier kommunikasjonssjef Randi Erlandsen.

Sykehus i hardt vær

I den siste tiden her Helgelandssykehuset fått mye kritikk fra Helsetilsynet. Blant annet døde en pasient i Rana etter at sykehuset rotet bort prøven som påviste kreft. En pasient i Rana døde etter at han fikk kreftmedisin mot hjerteproblemer. Etter en grov feil ved keisersnitt og 11 andre klager mistet en tysk gynekolog i Sandnessjøen retten til å jobbe som lege.

• Les: Her har hun nettopp opplevd sitt livs mareritt
• Les: Pasient døde etter sykehustabbe

Men denne gangen er det ikke feil ved den medisinske behandlingen, mener sykehuset.

– Det er ikke noe klandreverdig ved den medisinske behandlinga her. Problemet er, slik vi oppfatter det, deres opplevelse av manglende omsorg.

Redd de skulle kaste han

Og paret i Mosjøen fikk en ny ubehagelig opplevelse når de ba om å få gutten sin utlevert til begravelse. Da fikk de beskjed om at han var i Bodø til obduksjon. Men i Bodø avviste de dette. Først da begravelsesbyrået tar kontakt med sykehuset i Sandnessjøen for andre gang blir det klart at gutten likevel er der.

– Jeg var redd de hadde kasta han eller skulle bruke han sjøl. Det er mange spørsmål som surrer rundt ei en sånn situasjon, sier Tove Jacobsen.

Sykehuset beklager også denne sida av saka.

– Det er en grov kommunikasjonssvikt. De har gått ut fra at barnet var sendt til obduksjon, også var det ennå ikke gjort. Det må vi ta sjølkritikk på, sier Erlandsen.

• Les: Strengere for tabbeleger

Skal aldri mer dit

Paret ber sykehuset om å bedre sine rutiner for å hindre at andre kommer ut for det samme som dem.

– Oss blir det ikke å skje mer med der ute. for vi skal ikke dit mer. Vi skal oppsøke andre sykehus hvis vi kommer i den situasjonen, sier Agnar Adolfsen.

Mangel på folkeskikk

Berit Støre Brinchman ved universitetet i Nordland forsker på etikk i helsevesenet. Hun mener pasientklager ofte skyldes mangel på folkeskikk og omsorg i helsevesenet.

– Dette er veldig trist og burde være unødvendig. Folk som jobber på sykehus må ha tid til å sette seg nedog prate med oss, holde omkring oss og tørre å se følelsene. Det skal gode leger og sykepleiere gjøre, sier professor Berit Støre Brinchman.

For mye effektivitet

Årsaken til de mange sakene om feilbehandling i media den siste tiden mener Brinchmann skyldes for mye fokus på økonomi.

– Det er klart man skal være opptatt av å forvalte ressursene effektivt, det er også viktig i forhold til etikk. Men det går en grense for hvor raskt vi kan jobbe.

Professoren har skrevet bok om etikk i sykepleien. Både leger og sykepleiere verner for mye om hverandre og varsler for sent om feil eller overgrep, mener hun.

Nytter ikke med prosedyrer

Løsningen er ikke å lage nye prosedyrer, tror Brinchmann, men heller ha fokus på det moralske ansvaret.

– Den kulturen med å verne om hverandre var enda sterkere før. Men du kan lett bli upopulær hvis du anklager en kollega. Men det er jo viktig at man gjør det når det skjer overgrep. Uansett hvor mange prosedyrer vi lager så er det enkeltpersoner som møter pasientene. Vi kan aldri lage prosedyrer som sikrer god omsorg, slår professor Berit Støre Brinchman fast.