I flere år har familien til den sikta 36-åringen kjempa for at han skulle få hjelp.
Fredag kveld fikk Bodil Knutsen budskapet hun har frykta mest av alt. Hennes mor var drept, og drapsmannen var hennes egen lillebror.
LES OGSÅ:
|- Vi visste at han var syk og desperat. Derfor overrasker det meg ikke at han drepte moren vår, forteller Bodil Knutsen til NRK.
- Han tok livet av hun som han var mest glad i.
(Saken fortsetter under videoen.)
Psykisk syk
LES OGSÅ:
| |
Lillebroren ble syk i 18-årsalderen, med diagnosen schizofreni. Moren Jorunn Knutsen var utdannet sykepleier, og hun ble sittende alene med ansvaret for sønnen.
- Min mor har gjort alt for han hele veien. Hun skjøv sitt eget liv til side, hun gjorde alt hun kunne for han.
Etter å ha bodd hjemme hos sin mor til han var 34 år gammel, flyttet broren inn i egen leilighet for tre år siden. Da skulle det psykiatriske hjelpeapparatet ta ansvaret for ham, trodde familien.
- Slik ble det absolutt ikke. De siste årene har vært de verste for både han og oss.
Flyttet
Da han flyttet for seg selv sluttet han å ta medisiner, og ble aggressiv og truende overfor familien. I følge familien tok ingen ansvar for at han fikk behandlingen han trengte.
- Det skal veldig mye til for at noen blir innlagt med tvang. Jeg føler at det må skade eller drap til før noen blir innlagt med tvang.
Bodil Knutsen forteller sin historie for å rette søkelyset mot manglende hjelp og behandling til psykisk syke og deres pårørende.
- Det burde være mye enklere å få hjelp. Det skulle vært noen vi kunne henvende oss til.
- Familien burde hatt flere rettigheter.
Mannen ble mandag varetektsfengsla i seks uker i Nordhordland tingrett.
Flere drap
De siste årene har det blitt begått flere drap av psykisk syke personer i Norge. Blant annet ble en kvinne drept i Bodø i desember 2008, trippeldrapet i Tromsø i mars 2009 og en politimann ble drept i Mo i Rana i vår. Alle drapene skal ha blitt begått av personer med psykiske lidelser.
LES OGSÅ:
|Av 132 drapssaker som er rettslig avklart fant et utvalg nedsatt av regjeringa at ruslidelser (49 personer), personlighetsforstyrrelser (38 personer) og schizofreni/paranoid psykose (23 personer) var overrepresentert sammenlignet med resten av befolkningen.
Ruslidelser regnes her som en psykisk lidelse.