NRK Meny
Kronikk

Får ikke hjelp før det er for sent

Nå er det gått 3 år siden jeg mistet min kjære mamma, og 3 år siden min mellomste bror ble drapsmann. Det sier seg selv at det er helt umulig å unngå at en eller annen sinnslidende begår drap, men kunne noen vært reddet?

Knivdrap på Askøy

Familien til mannen i 30-årene kjempet lenge for at han skulle få bedre oppfølging av psykiatrien. Først etter at han drepte sin egen mor fikk han den hjelpen han trengte.

Foto: Remi Bøe Presttun

Min mor satte sitt eget liv til side, og gjorde alt hun kunne for å hjelpe broren min, som ble diagnostisert med schizofreni da han var 18 år.

Etter å ha bodd hjemme hos vår mor til han var 34 år gammel, flyttet broren min inn i egen leilighet tre år før drapet. Da trodde vi det psykiatriske hjelpeapparatet ville ta ansvaret for ham.

Ingen sykdomsinnsikt

Slik ble det absolutt ikke. De siste årene før drapet var de verste for både ham og oss. Da han flyttet for seg selv sluttet han å ta medisiner, og ble aggressiv og truende overfor familien. Ingen tok ansvar for at han fikk behandlingen han trengte.

De som begår ugjerningene får jo livene sine ødelagt de også.

Bodil Knutsen, pårørende

Psykiatriske sykepleiere kom på døren, men han nektet å slippe dem inn. Da bare gikk de, og han fikk styre alt selv.

Han hadde ingen innsikt i hvor syk han var, noe som er veldig vanlig for de som har diagnosen paranoid schizofreni.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook

Ødelegger sine egne liv

Jeg har prøvd å engasjere meg i debatten om psykiatrien i Norge, for å se om det har blitt gjort noen endringer i systemet? Ingenting jeg har sett tyder på det.

Debatten går videre, og det håper jeg den fortsetter å gjøre til endringer i lovverket blir gjort. Det vil komme mange familier, og uskyldige mennesker til gode.
De som begår ugjerningene får jo livene sine ødelagt de også.

Da han flyttet for seg selv sluttet han å ta medisiner, og ble aggressiv og truende overfor familien. Ingen tok ansvar for at han fikk behandlingen han trengte.

Bodil Knutsen, pårørende

Ved bruk av mer tvang, er det mange som sier at de syke mister mye av friheten som menneske. Jeg vil si at friheten mister de i alle fall hvis de ender opp med å sitte mange år på lukket avdeling.

Må det gå så langt for at de skal få den hjelpen de trenger? Min erfaring tilsier det.

Les også:

Direktesendt debattprogram fra Litteraturhuset i Oslo. Programleder er Erik Wold.

Debatten på NRK1 torsdag 29.9. diskuterte tvang i psykiatrien. Programleder Erik Wold.

Til fare for seg og andre

Mange personer med sterke diagnoser bør etter min mening tvangsmedisineres. Mange slutter å ta medisiner, blir dårligere og dårligere, og går inn og ut av psykoser.

Da mener jeg at ordene «tikkende bomber» blir helt riktig å bruke. Vi må ikke glemme at mange psykiatriske pasienter har dårlig sykdomsinnsikt og vet ikke alltid sitt eget beste.

Noen er kanskje mer til fare for seg selv enn andre, men tett oppfølging og god dialog med pårørende er veldig viktig.

Kompetansen til enkelte som jobber innenfor psykiatrien må også bli bedre.

Da psykiatriske sykepleiere kom på døren, nektet han å slippe dem inn. Han hadde ingen innsikt i hvor syk han var.

Bodil Knutsen, pårørende

Mange psykisk syke er meget intelligente mennesker, som etter min oppfatning klarer å "lure" kontaktpersonene sine til å tro at de er friskere enn hva de er.

Les mer:

Nå har han det godt

Etter at broren min ble dømt til tvungen psykisk helsevern har han fått behandlingen han trenger. Når han tar medisinene sine er han den snilleste og enkleste å ha med å gjøre. De ansatte på avdelingen liker ham godt.

Jeg har ikke selv klart å besøke ham, men jeg vet at han har det bra nå, han får mat, rutiner og medisiner innenfor faste rammer. De rammene skulle bare kommet før det gikk så langt.

Jeg vet at han har det bra nå, han får mat, rutiner og medisiner innenfor faste rammer. De rammene skulle bare kommet før det gikk så langt.

Bodil Knutsen, pårørende

Min opplevelse er at det må skade eller drap til før noen blir innlagt med tvang.

Randi Rosenqvist sier det så bra: «De som er psykotiske har en realitetsbristende virkelighetsoppfatning, de er ikke i stand til å gjøre et informert valg om hvilken behandling og andre tiltak de er i behov av».

Jeg vil avslutte med noe Randi Rosenqvist sa i Debatten: Ikke minst mulig tvang, men best mulig tvang.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter