Journalistenes partisympatier har endret seg lite gjennom ti år. Hvis journalistene fikk bestemme, ville
, og hatt 120 representanter av 169 representanter på i dag.ville ikke fått en eneste representant. Slik var det også for ti år siden.
Dette går fram av undersøkelser professor Frank Aarebrot har gjort av journalisters holdninger gjennom ti år.
Liten endring
I løpet av de ti årene har Frps oppslutning i folket økt med rundt 10 prosentpoeng.
Ifølge meningsmålinger fra 1999 hadde Ap og SV omtrent samme oppslutning blant folk flest den gang som i dag.
Partipreferansen blant journalister har endret seg lite på de ti årene, fastslo Aarebrot da han la fram tallene under Nordiske Mediedager i Bergen torsdag.
Borgerlig flertall
Årets undersøkelse tar for seg forholdet mellom journalister og politikere.
Begge grupper har vært med i en spørreundersøkelse, og dessuten har Aarebrot og Torgeir Foss fra mediedagene personlig intervjuet flertallet av stortingspolitikerne.
Mens det er få journalister som stemmer borgerlig, er det derimot et borgerlig flertall blant journalistene i Stortingets presselosje.
Upopulære partier
Frp er ikke det eneste upopulære partiet blant journalister.
Verken Senterpartiet eller Kristelig Folkeparti ville blitt representert hvis journalistenes partipreferanser var representative.
Derimot ville Venstre kommet inn med en gruppe på 25, og Høyre ville fått 24 politikere på Stortinget.
Nesten halve Stortinget, 78 representanter, ville kommet fra Arbeiderpartiet mens SV ville fått 33 og Rødt ni representanter.
Styrer politikken
Politikerne både lokalt og på Stortinget er spurt om hvem som setter dagsorden, mediene eller det politiske systemet.
Da svarer hele 71 prosent av stortingspolitikerne at det er mediene som i noen eller stor grad styrer.
-Sannsynligvis er det bortimot 90 prosent av politikerne på Stortinget som mener mediene setter dagsorden, sa Aarebrot, som stilte spørsmål om hva dette betyr for demokratiet.