Direktoratet ønsker nemlig ikke snusing i de bostedsløses helse og sosiale forhold. Kleppa er overrasket over avslaget og sier søknaden dreier seg om dispensasjon fra taushetsplikten.
- Jeg minner om at det er anonymiserte personopplysninger det er snakk om. Tall og opplysninger om de bostedsløse er viktige verktøy for meg og regjeringen for å målrette tiltak mot dem som er uten bolig. Jeg håper Sosial- og helsedirektoratet kommer til en annen konklusjon. Hvis ikke, får jeg vurdere hva jeg da gjør, for jeg vil ha telling av de bostedsløse, sier Kleppa til Dagbladet.
Sensitive opplysninger
Divisjonsdirektør Hans-Petter Aarseth i Sosial- og helsedirektoratet mener det er snakk om sensitive opplysninger. Han sier kommunene, som har ansvaret for de bostedsløse, selv vet hva de enkeltes situasjon og behov er.
– Helsepersonell har mulighet til å skaffe samtykke ved å spørre klienten direkte. For sosialtjenesten har vi gitt samtykke til at de ansatte kan oppgi bostedsløse de kjenner til, med initialer, alder og bosted for å unngå dobbeltregistrering, sier AArseth.
Grunnlag godt nok
- Det bør være godt nok grunnlag. Vi skjønner at det er behov for å få fram tall på bostedsløse. Men at det skal være nødvendig med slike personopplysninger uten samtykke fra den enkelte, det skjønner vi ikke, sier Aarseth.
Det er Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) som etter planen skulle gjennomføre prosjektet for Husbanken, slik at Kleppa kunne få tall på bordet.