Mangelfulle varslingssystem har fått skylden for det høye antallet døde etter tsunamien, som tok livet av over 220.000 mennesker i landene rundt Indiahavet. 8.000 av dem døde i Thailands seks provinser i sør.
Siden da har landets nasjonale senter for katastrofevarsling (NDWC) satt opp varslingstårn og bøyer i Andamanhavet i Indiahavet som raskt oppdager jordskjelv og etterfølgende tsunamier.
– Innen to minutter etter at en tsunamibølge begynner å forme seg, kan vi anslå farten og vite akkurat når de treffer kysten, sier Song Ekmahachai i NDWC til den engelskspråklige thailandske avisen The Nation.
Han sier at nøyaktige alarmer kan sendes på TV- og radiokanaler og mobiltelefoner innen 15 minutter via satellitt og varslingstårn.
– Folk må engasjere seg
Ifølge NDWCs direktør, Somsak Khaosuwan, er det ikke nødvendig med godkjenning fra noen av TV-kanalene.
– Vi kan avbryte en hvilken som helst pågående TV-sending, sier han til avisen.
Khaosuwan påpeker imidlertid at alle forberedelsene er ubrukelige dersom folk ikke engasjerer seg. Han oppfordrer alle som bor langs kysten, til å delta i opplæringsprogrammer for å forberede seg på potensielle katastrofer.
– Hvis de ikke løper fra de store bølgene, kan ikke noen hjelpe dem, sier Somsak og føyer til:
– Det eneste som kan redde deg fra en stor bølge, er å løpe til et høyere landskap så fort du bare kan.
(Artikkelen fortsetter etter bildet)
Sørget ved havet
Mutmainah sitter sørgende sammen med sin bror på en massegrav utenfor Banda Aceh på den indonesiske øya Sumatra. De leser stille fra sine bønnebøker mens de tenker på de fem familiemedlemmene de mistet 26. desember 2004.
– Vi forlot Aceh etter tsunamien, sier Mutmainah. Hun og broren stengte butikken i Banda Aceh og bestemte seg for å flytte til Medan.
De to søsknene var blant flere hundre som sørget ved massegraver og lokale moskeer i Indonesia andre juledag – åtte år etter den tragiske hendelsen.
Indonesia ble hardest rammet av tsunamien. 168.000 mennesker omkom, og de aller fleste av dem mistet livet i Aceh-provinsen på nordspissen av Sumatra.
Katastrofen ble også markert i en rekke andre land i Asia, blant annet i Chennai i India, hvor kvinner bar på tinnbøtter med melk, som de helte ut i Bengalbukta til minne for de døde.