2004: Dødsbølgen

Et undersjøisk jordskjelv på kolossale 9,0 på Richters skala vest for Sumatra i Indonesia skapte flere meter høye flodbølger som traff strendene i stor fart.
Kystområder i Thailand, Indonesia, Malaysia, India og Sri Lanka ble rammet av tsunamien 2. juledag, og flodbølgene krevde ufattelige mengder menneskeliv.

Hvor mange som omkom er usikkert. Offisielle tall sier over 180.000 dødsofre, hvorav 130.000 av disse døde på indonesiske strender, hovedsakelig i Aceh-provinsen på Sumatra. Andre hevder at over 300.000 omkom.

Se Dagsrevyens nyhetskavalkade fra 2004

Utenriksdepartementet sitt forsøk på å få overblikk over situasjonen kollapset fullstendig. Med få personer på jobb og systemsvikt i informasjonsarbeidet var de ute av stand til å skaffe seg oversikt over hvor mange nordmenn som var omkommet og/eller berørt.

Les også: Fem år siden monsterbølgen endret alt

Flere tusen nordmenn var på ferie i området, men det fantes ingen god og detaljert oversikt over hvem de var eller hvor de var. En rekke bekymringsmeldinger ble ringt inn til UD fra pårørende som ikke kom fram til sine kjære, i og med at infrastrukturen var lammet i de tsunamirammede områdene.

Det ble rettet flengende kritikk mot den norske regjeringen og turoperatørene. Mange bekymrede nordmenn valgte å reise til Thailand for å lete etter sine savnede. 1. nyttårsdag sa statsminister Kjell Magne Bondevik til en befolkning preget av sorg og forvirring at vi måtte være forberedt på at opptil 1000 nordmenn hadde mistet livet. Det reelle tallet viste seg å være 84.

3. januar offentliggjorde norske myndigheter en liste over savnede nordmenn etter tsunamien. Som et godt bilde på kaoset, ble det etter få minutter avslørt at flere av personene på lista allerede hadde meldt fra til myndighetene at de var i god behold.

Andre igjen hadde ikke en gang vært i utlandet. 166 av de 275 som opprinnelig var oppført på Kripos liste over savnede nordmenn, ble strøket i løpet av kvelden.

Et svært omfattende redningsarbeid tok til, og to millioner rammede i områdene trengte tilgang på mat, rent vann og medisinsk hjelp i det katastrofeherjede området. I tillegg sto man overfor et umenneskelig arbeid med å identifisere de døde.

Nær to måneder etter flodbølgekatastrofen fant hjelpemannskapene fremdeles hundrevis av døde hver dag i Banda Aceh i Indonesia.

Sverige var det landet som ble hardest rammet av tsunamien uten å bli fysisk rammet av bølgene. De mistet 543 av sine.

Les også: Tsunamien time for time (ekstern lenke)

Terrorbombene i Madrid

191 mennesker omkommer og over 2000 blir skadet i en serie terrorangrep i Spanias hovedstad Madrid midt i rushen tidlig om morgenen 11. mars. 10 bomber ble detonert med få minutters mellomrom på tog og togstasjoner. Samtlige bomber skal ha blitt skjult i ryggsekker.

Dette var den mest dødelige terroraksjonen i Europa siden et fly ble sprengt og styrtet i byen Lockerbie i 1988. Først ble den baskiske separatistorganisasjonen ETA mistenkt, før spanske myndigheter hevdet at angrepene ble utført av en al Qaida-celle.

NOKAS-ranet

Tidlig om morgenen den 5. april ble Norsk Kontantservice i Stavanger ranet på svært brutalt vis. Politimannen Arne Sigve Klungland ble skutt og drept, og gjerningsmennene kom seg unna med hele 57,4 millioner kroner.
Ranet ble utført på iskaldt vis midt i Stavanger sentrum, og ranerne var godt forberedte og velutstyrte.

Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Til sammen ble 13 personer siktet i tur og orden, og ett år etter ranet tilsto David Toska å ha deltatt i ranet. Han ble også senere dømt for andre ran. NOKAS-saken ble behandlet både i Stavanger tingrett (2005) og Gulating lagmannsrett (2006), før sluttstrek ble satt med ny vurdering av straffeutmålingen i Høyesterett (2007).

Alle 13 ble til slutt dømt, og fengselsstraffene ble satt til fra 3 til 18 år for de involverte. Toska, som var hjernen bak ranet, fikk den strengeste straffen. Kjell Alrich Schumann innrømte i lagmannsretten at han skjøt Klungland, og ble idømt 16 års forvaring.

MS «Rocknes» kantrer

Vatlestraumen sør for Bergen blir åsted for et tragisk sjødrama når spesialfartøyet MS «Rocknes» kantret i januar. 18 av et mannskap på 30 omkom. Det 166 meter lange fartøyet kom borti havbunnen og kantret etter kort tid, liggende med bunnen i været. Nærmere 500.000 liter olje lekket ut, og flere tusen sjøfugler døde som en følge av forurensingen, i det som ble landets største opprydningsaksjon.

I juni i år ble staten dømt til å betale erstatning fordi Kystverket hadde bedrevet dårlig merking i Vatlestraumen. Under sjøforklaringen kom det i tillegg fram at skipet var feil lastet.

En norsk prinsesse blir født

Så lenge monarkiet består skal Ingrid Alexandra en dag bli dronning av Norge. 21.januar 2004 ble hun det første felles barnet til kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon. Midt på natten måtte Haakon kjøre Mette-Marit fra Skaugum til Rikshospitalet, hvor hun født klokka 09.14.

Skolemassakren i Beslan

1. september tok tsjetsjenske terrorister omkring 1.300 mennesker, de fleste barn, som gisler da de tok seg inn på en barneskole i Beslan i Nord-Ossetia. De truet med å drepe gislene om deres krav ikke ble oppfylt.

To dager senere endte aksjonen i den sør-russiske republikken med kaos.

Russiske sikkerhetsstyrker og gisseltakerne kom i skuddveksling, samtidig som flere bomber ble detonert. Til slutt lå det igjen 331 døde sivile, deriblant 172 barn. I tillegg ble 31 terrorister og elleve russiske soldater drept i blodbadet. I tillegg ble hundrevis andre skadet. Den tsjetsjenske separatisten Sjamil Basajev tok på seg skylden. To år senere ble han drept av russerne.

Fire nye år for Bush

I USA ble George W. Bush gjenvalgt som president etter å ha seiret over demokratenes John Kerry. Bush vant en knapp seier med 286 mot 251 mandater, men likevel mye klarere enn i valget i 2000. Krigen mot terror var det dominerende temaet i valgkampen .

Årets døde:

• Ronald Reagan, tidligere USA-president, født 1911.
• Ray Charles, amerikansk musiker, født 1930
• Marlon Brando, amerikansk skuespiller, født 1924
• Yasir Arafat, palestinsk leder, født 1929
• Arne Næss jr., fjellklatrer og forretningsmann, født 1937
• Kjell Bækkelund, norsk pianist, født 1930
• Einar Førde, kringkastingssjef og politiker, født 1943
• Erik Bye, sanger og tv-personlighet, født 1926