Juli 2018: Turtagrø hotell er midt i sin beste sesong nokon gong. Det myldrar av folk som skal på tur i Hurrungane. Mange er der for å klatre Store Skagastølstind, nokon på eiga hand andre med guide.
I oppvasken på hotellet står Sofie. Sidan ho berre er 17 år er ho ikkje gammal nok til å jobbe i resepsjonen eller restauranten. Men når ho fyller 18 år i haust blir ho femtegenerasjons eigar av hotellet.
– Det blir merkeleg. Juridisk sett kan eg jo gjere som eg vil, seier ho.
Hotellet brann
Dramatikken i Drægni-familien starta alt i 2001. Då brann det gamle hotellet ned til grunnen. I mai året etter, stod nye Turtagrø hotell ferdig. Klart for å ta i mot nye turglade gjester.
Berre tre år seinare var hotelleigar Ole Berge Drægni på juleferie i Thailand saman med den gravide sambuaren og dottera hennar. Andre juledag slo tsunamien inn over stranda i Thailand, alle tre vart tekne. Over 220.000 menneske omkom den dagen, 84 av dei nordmenn.
Då Drægni omkom, var Sofie fire år gammal. Ho hugsar berre glimt av faren.
– Eg hugsar ikkje mykje, men eg har høyrt at mange syntest det var imponerande at han bygde opp igjen hotellet etter brannen. Eg har og høyrt at han var kjekk og kjempehøg. Så var han jo veldig glad i denne staden, seier Sofie.
Arven etter pappa
Fire år gammal arva Sofie Hybertsen Turtagrø hotell. Ho var Drægni sitt einaste barn. Mora har forvalta arven fram til no.
– Vennene mine spør ofte om kva eg skal gjere, no når eg blir 18. Men eg trur ikkje det blir så veldig forskjellig frå sånn som det har vore, seier ho.
Hybertsen har sommarjobb på hotellet for andre gong denne sommaren. Sjølv om ho for det meste står i oppvasken og vaskar rom, har ho byrja å få auga opp for korleis det er å drive eit hotell.
– Eg lærer nye ting heile tida, om kjøkkenkalkylar og økonomi. Det er kjekt når det går bra, sånn som no har vi ny rekord i gjestedøgn.
Vil vente med avgjerda
Til hausten byrjar ho i tredje klasse på vidaregåande i Bergen. Som 17-åringar flest, er ho usikker på korleis framtida hennar ser ut.
– Det er jo stort å skulle overta ansvaret for hotellet. Eg føler ikkje eg har noko press på meg, men eg kjenner jo på at eg skal vidareføre noko. Hadde eg valt å selje det, så ville ei lang linje vore broten.
Hybertsen står fritt til å gjere kva ho vil med arven etter faren. Sjølv om han ikkje var der under oppveksten hennar, så har ho eit sterkt forhold til hotellet.