Sent på kvelden søndag 15. august sitter fjorten nordmenn om bord i et dansk militærfly. Om kort tid er de i sikkerhet. Flyet setter kursen mot Islamabad.

Fem av de fjorten er ansatte ved den norske ambassaden. Utenriksdepartementet (UD) har bestemt at de må evakuere.

Nå har ikke UD noen til stede på bakken for å hjelpe over 60 lokalt ansatte med familier ut av Kabul. Flere andre land velger å la sine diplomater bli igjen for å bistå med evakuering av dem som sitter fast i kaoset.

Dette er historien om starten på en av norgeshistoriens mest omfattende evakueringsoperasjoner.

Fredag 13. august: Evakueringen starter

Det er fredag 13. august 2021. Talibans raske fremmarsj har ført til høye skuldre verden rundt. Islamistbevegelsen er kjent for å være svært konservativ – og svært brutal. Sist de hadde makten var Afghanistan preget av vold, henrettelser og kraftige innskrenkninger i menneskers frihet. Kvinner var spesielt utsatt.

Frykten er at en maktovertakelse kan få katastrofale konsekvenser.

Nato, som få måneder i forveien trakk de fleste av sine styrker ut av landet og med det avsluttet et 20 år langt engasjement, er i villrede.

Fortsatt er ansatte fra flere medlemsland i Afghanistan. Det er også mange lokale afghanere som har bistått koalisjonen gjennom årene, blant annet ved ambassadene i hovedstaden.

Nå vil flere Nato-land hente sine ansatte ut. Pentagon opplyser at amerikanske soldater skal flys inn for å evakuere USAs ambassade. Danmark og Tyskland planlegger evakuering.

Også Ine Eriksen Søreide vil stenge ambassaden og hente ut nordmenn og lokale afghanere som jobber der. Utenriksministeren holder et pressemøte om ettermiddagen denne fredag den trettende.

“

Selv om ikke Kabul er under angrep, er det klart at det er en situasjon der Taliban rykker nærmere.

“

Vi ønsker ikke å komme i en situasjon der vi ikke klarer å evakuere våre ansatte.

Klokken 14.14 går det ut en bistandsanmodning fra Utenriksdepartementet (UD). Etter en drøy time lander den på bordet til Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) utenfor Bodø. De jobber allerede med å skaffe seg oversikt over hva som er i ferd med å skje i Afghanistan.

Nå får de beskjed om å bidra i evakueringen av ansatte ved den norske ambassaden.

UD sender også en anmodning til Justis- og beredskapsdepartementet. De ber om hjelp fra politiet for å bidra i evakueringen:

Kan ikke hjelpe nordmenn på bakken

Fokuset fra norske myndigheter er tydelig: Det er de ansatte ved ambassaden som skal hentes ut.

Andre nordmenn får beskjed om at de ikke kan få hjelp i Afghanistan nå. Med ambassaden stengt, har ikke UD mulighet til å yte konsulær bistand på bakken. Advarslene om at landet er utrygt har vært mange og gjentatte. Senest i starten av august ba UD norske borgere om å dra hjem.

– Det er en krevende situasjon for dem som ikke har forlatt landet, men det har vært tydelige oppfordringer fra norske myndigheter over lang tid om enten ikke å reise dit eller forlate landet, sier Søreide.

En av de sivile som er i Kabul denne fredagen er Kaisa Markhus.

– Vi befinner oss jo ikke i Afghanistan fordi vi har tatt oss en ferietur, vi er der for å gjøre en jobb, sier Markhus til NRK i ettertid.

Hun er landdirektør i Ascend Athletics. Organisasjoner jobber med å styrke afghanske kvinners selvtillit og posisjon i samfunnet gjennom sport og fjellklatring.

I takt med at sikkerhetssituasjonen endrer seg, planlegger de for en endring i måten de jobber på, forteller hun.

– Men vi kan ikke bare rømme fra jobben vår, sier Markhus.

Den 13. august skjønner hun at de begynner å få dårlig tid. Hun avtaler med de ansatte i organisasjonen at de skal møtes i banken neste morgen for å ta ut alt de kan av penger. Markhus kjøper også en flybillett hjem til Norge, den første tilgjengelige.

Men veien til sikkerhet skal bli lang og farlig.

Lørdag 14. august: Få mil unna

Lørdag 14. august våkner mange til nyheten om at Taliban har festet grepet – og det hardt. Islamistene har erobret hele Logar-provinsen like sør for Kabul.

De befinner seg nå få mil fra hovedstaden.

Til tross for at mange land planlegger evakuering, er det få som tror at Kabul skal falle i Talibans hender med det aller første. Rapporter som hevder at islamistgruppen kan ta kontroll over hovedstaden innen to til tre måneder, er derimot gjengitt i flere medier.

Men allerede i løpet av dagen er Taliban bare én mil unna. Og mange av landeveiene ut av Kabul er sperret. Dermed finnes det få veier ut.

Utenriksdepartementets norske utsendte er allerede i gang med evakueringen.

De har destruert viktige dokumenter inne på den norske ambassaden. De norske medarbeiderne forlater ambassaden i all hast den 14. august.

De forflytter seg til den internasjonale flyplassen i Kabul.

Samtidig jobbes det med at alle de lokalt ansatte ved ambassaden og deres familier skal komme seg hit.

Planen er å evakuere alle ambassadeansatte ut av Afghanistan sammen.

Et nytt oppdrag

Inne på den militære delen av flyplassen drifter det norske forsvaret et feltsykehus.

Styrkesjef Bent Anders Salberg og 35 andre nordmenn, hovedsakelig leger, sykepleiere og logistikkpersonell, jobber på sykehuset nå. I flere måneder har Salberg kjent en rar følelse i kroppen. I et land ridd av uroligheter har hans personell en trygg base.

– Følelsen ble nesten rarere og rarere jo nærmere Taliban kom, sier han.

– Jeg er ganske trygg på at en del av oss hadde et stort spenningsnivå i kroppen før de inntok Kabul, sier han videre.

Primæroppgaven til Salberg og hans personell i Afghanistan er å behandle sårede afghanske og allierte soldater. Nå får de oppgaver langt utover det de er sendt til Afghanistan for å gjøre. Som Forsvarets eneste ansatte i Kabul, er det de som må bistå i evakueringsarbeidet.

– Det var en jobb vi ikke hadde tenkt at vi skulle få da vi dro nedover, sier styrkesjefen.

– Men vi er en militær styrke som har øvd på mange forskjellige scenarioer. Det å omstille seg til å ta et tilleggsoppdrag var utfordrende – men ikke mer enn det.

Spørsmålet om å hjelpe til kommer ikke som noe sjokk. Som øverste norske militære sjef i Afghanistan føler han et «åpenbart ansvar».

– Var det planlagt at dere skulle bistå i en eventuell evakuering?

– Nei, det blir feil å si. Men vi som nordmenn i Kabul skulle selvsagt bistå norske myndigheter med det vi kunne for å sørge for at en norsk operasjon skulle bli gjennomført.

Søndag 15. august: I dekning på flyplassen

Om morgenen den 15. august tikker meldingene inn om at Taliban har rykket inn i utkanten av Kabul.

Mens de omringer hovedstaden rapporterer NRKs korrespondent Yama Wolasmal om kaos og panikk i gatene:

Folk strømmer til flyplassen for å komme seg ut. Vestlige borgere kjører samme vei, i kolonner av pansrede biler.

Kommunikasjonssjef Trude Måseide i Utenriksdepartementet skildrer situasjonen slik:

Fra flyplassen jobber de norske ambassadeansatte og Forsvarets medisinske personell med å få flere mennesker inn på det militære området. Prioriteten er å få de lokalt ansatte i sikkerhet her.

Men for å få inn afghanerne trenger de tillatelse fra samarbeidspartnere. Før den er på plass oppstår det Måseide kaller for «sikkerhetstruende hendelser».

– Portene til flyplassen var stengt mesteparten av søndagen som følge av hendelsene tidligere på dagen, og dette medførte at det ikke var mulig å få de lokalt ansatte med familie inn, skriver Måseide i en e-post.

Klokken 18.27 denne kvelden meldes det om skyting utenfor flyplassen. Klokken 20.57 kommer det meldinger om at store folkemengder har kommet seg inn på området og stormet rullebanen.

Ingen har kontroll på hvem de er, men en ting har de til felles: Alle vil ut.

Mange afghanere klatrer inn i et halvåpent amerikansk militærfly.

Mannskapet mister kontrollen, men flykapteinen tar avgjørelsen: Vi må ta av med alle om bord.

Det amerikanske C-17-flyet er stappfullt. Totalt tar det med seg 823 mennesker ut av Afghanistan.

Samtidig frykter Utenriksdepartementet at ingen av deres ansatte vil komme seg noen vei.

– På bakgrunn av en svært uoversiktlig sikkerhetssituasjon der og da, sammen med andre sikkerhetstruende hendelser tidligere på dagen, ble det vurdert at det var usikkert hvorvidt videre drift av flyplassen ville være mulig, skriver Måseide.

De norske diplomatene har søkt dekning inne på flyplassen, forteller Måseide, og legger til:

Etter planen skal Politiets utlendingsenhet (PU) komme til Kabul denne søndagen. Men trusselnivået er ekstremt – det høyeste på skalaen. Det gjør det vanskelig å sende flere til for å få de lokalt ansatte i trygghet.

I politiet diskuteres det om ikke det ikke er andre som kan ta jobben inntil videre.

– Det var snakk om at ambassadens personell kunne ta det, sier en av politifolkene som på dette tidspunktet står klar til å reise til Kabul.

Det er de norske diplomatene som kjenner de lokalt ansatte best, forteller politimannen.

En siste mulighet

Utpå kvelden denne søndagen oppstår en mulighet for evakuering. Danmark, som Norge samarbeider tett med, vil sende inn et av sine militære transportfly for å hente ut sine utsendte til Afghanistan.

Måseide i UD forteller at det fortsatt kommer rapporter om tusenvis av mennesker ute på flyplassområdet når det danske flyet får landingstillatelse.

Norske myndigheter tar en beslutning i all hast: De vil evakuere sine norske ambassadeansatte, som allerede er på flyplassen og klare til avreise, sammen med danskene.

Det er det danske forsvaret som først får nordmenn ut av Afghanistan.

Søndag kveld henter de ut ni personer fra feltsykehuset, i tillegg til fem norske ansatte ved ambassaden. De utgjør på dette tidspunktet hele Utenriksdepartementets norske tilstedeværelse i Kabul.

Planen er å sende ned forsterkninger så fort som mulig – hvis sikkerheten tillater det.

Noen land, som Sverige og Tsjekkia, henter også ut sine ansatte i utenrikstjenesten. Andre velger en annen strategi: De lar sine ansatte bli, for å påse at evakueringen av alle andre borgere og lokalt ansatte skal gå så smidig som mulig.

For eksempel setter den britiske ambassadøren sine egne evakueringsplaner på vent for å hjelpe briter og afghanske allierte ut. Tyskland blir med sine ansatte, men flytter dem til et trygt område. Også den franske ambassadøren og flere ansatte blir i Kabul.

Med de norske ambassadeansatte hentet ut, er det ingen igjen til å styre det norske evakueringsarbeidet på bakken – utover de som jobber på feltsykehuset.

– Som arbeidsgiver har Utenriksdepartementet ansvar for sine medarbeidere, og liv og helse kommer først. Slik var det også i denne situasjonen. Det var bakgrunnen for evakueringen av egne ansatte, både utstasjonerte og lokalt ansatte, skriver Måseide i UD om avgjørelsen.

Måseide understreker at de ansatte gjorde et betydelig arbeid med å stenge ned ambassaden, destruere utstyr og hente hjem nødvendig materiale.

Denne søndagen har fortsatt ingen av de lokalt ansatte kommet seg i trygghet. I tillegg til flere afghanske voksne og barn med tilknytning til Norge og norske borgere.

Mulighetene blir færre

Søndag kveld har norske Kaisa Markhus skjønt at situasjonen i Kabul brått er blitt farligere. Hun forsøker å få kontakt med noen av sine bekjente ved den norske ambassaden for å forhøre seg om hva hun bør gjøre.

Men det skal bli vanskelig, ifølge Markhus. Hun sier hun ikke hører noe fra de ansatte ved ambassaden på flere timer, og skjønner at de antakelig er i lufta.

– Kontakten blir avskåret i den mest kritiske perioden. Da sitter norske ambassadeansatte på et fly, sier hun.

Noen av de lokalt ansatte i organisasjonen Markhus jobber for, har selv dratt til flyplassen i all hast. Stemningen er panisk. Hun prøver å holde oversikt over hvor de befinner seg, og kontakter dem jevnlig. Samtidig er det ingen i utenrikstjenesten som kontakter henne, sier hun.

– Når jeg til slutt får kontakt med en av de ambassadeansatte, får jeg oppgitt nummeret til sentralbordet til Utenriksdepartementet i Norge.

På sentralbordet møtes Markhus av den typiske meldingen: «Tast 1 for ...».

– Du sitter i Kabul i en krisesituasjon, og det er så dårlig planlagt at den eneste måten å komme i kontakt med departementet er å bruke egne ressurser eller ringe et sentralbordnummer i Norge, sier hun.

På tidspunktet er ikke evakueringen av norske borgere en prioritet i Kabul. UDs operative senter i Oslo jobber derimot på spreng. Det er oppbemannet på grunn av krisen som utspiller seg i Afghanistan. På et tidspunkt er det over hundre personer i døgndrift der, opplyser UD.

Likevel skal det ta fire dager og flere forsøk før Markhus kommer seg hjem.

Mandag 16. august: Flaskehals på flyplassen

I motsetning til det mange frykter, er ikke utfordringen for evakuering i dagene som følger nødvendigvis Taliban. Ifølge flere kilder og NRKs korrespondent skal de tvert imot ha tilrettelagt for evakuering ut av Kabul.

Det er på flyplassen flaskehalsen oppstår.

For bildene av en overfylt flyplass begynner å bre seg i internasjonal og norsk presse mandag 16. august. Det gir ringvirkninger.

Tusenvis av mennesker samler seg her i desperat flukt, i håp om å ta seg om bord i et av flyene. Blant dem som strømmer til flyplassen, er nordmenn og lokalt ansatte som ønsker å komme seg ut.

Samtidig som trengselen øker, jobber personellet ved feltsykehuset med å behandle sivile som blir skadet i folkemengdene utenfor og innenfor flyplassens porter. Også flere barn som kommer bort fra familiene sine, havner her.

Feltsykehuset har også hjulpet noen få norske borgere inn på flyplassen, inkludert NRKs korrespondent. Men kaoset gjør evakueringsarbeidet krevende. De eneste som er igjen på bakken fra norsk hold har allerede hendene fulle.

– Hovedutfordringen var at det var problematisk å få folk inn, sier Salberg.

Personellet er ikke trent i den typen evakueringsarbeid. Men de har både fornuft og militær grunntrening, sier styrkesjefen.

Også Ivar Moen i FOH erfarer at situasjonen på bakken er krevende:

Derfor ble det naturlig å forsterke med ekstra personell, forklarer Moen.

I 12-tiden mandag 16. august tar et Hercules-fly av fra Gardermoen. Forsvaret sender det mot Afghanistan, til et land i området der Norge har tilstedeværelse. Det skal stå på beredskap for å kunne bidra i evakueringen av flere nordmenn og lokale ansatte.

Denne mandagen setter også Norges ambassadør til Afghanistan, Ole Andreas Lindeman, seg på et fly. Om bord er spesialsoldater og politi. Men mens flyet er i luften, blir flyplassen i Kabul stengt på grunn av kaoset på rullebanen.

Ingen vet når de får landingstillatelse.

Tirsdag 17. august: Forsterkningene kommer

Det skjer natt til tirsdag 17. august, over et døgn etter at alt norsk ambassadepersonell ble hentet ut. Nå kommer forsterkningene UD har bedt om til Kabul.

Forsvaret har sendt ned et tjuetalls spesialsoldater for å hjelpe til med det som skal bli en lang og krevende evakueringsoperasjon. Ivar Moen i FOH forteller at ekstra personell ble sendt til Kabul med første mulighet.

Ambassadøren kommer sammen med dem.

Lindeman skal jobbe med evakueringen av lokalt ansatte og deres familier i de kaotiske dagene som kommer. Ingen andre fra Utenriksdepartementet er med denne tirsdagen for å støtte arbeidet med å hente ut menneskene som er igjen.

Også de to politifolkene fra PU kommer til Kabul denne tirsdagen. Det de er innstilt på, er å være på bakken i Kabul i 75 minutter. De har fått i oppdrag å føre personkontroll av de 63 lokalt ansatte og familiene deres. Til NRK forteller de at de tror alle er inne på flyplassen.

Men alle er fortsatt utenfor portene. I løpet av tirsdag formiddag klarer bare 13 av de 63 å komme seg inn.

Veien videre

Ambassadør Lindeman ble onsdag 8. september intervjuet i Dagsrevyen i forbindelse med evakueringsarbeidet i Kabul. Han sier dette om arbeidet med å evakuere lokalt ansatte i de dramatiske dagene etter Taliban inntok Kabul:

– Her var det jo en folkemengde som stimlet sammen foran porten. Det var svær trengsel, og egentlig veldig farlig, fant jeg ut, å sende våre folk dit. Særlig med foreldre og barn, gamle folk, små barn, mange av dem. Vi kunne ikke ta sjansen på det.

Lindeman sier norske styrker var uvurderlige for å hente inn lokalt ansatte.

Styrkesjef Bent Anders Salberg sier alle dagene etter at Taliban inntok Kabul var krevende. De ansatte på feltsykehuset forsøkte å løse oppdraget sitt best mulig til enhver tid.

– Vi prøvde også å hjelpe nordmenn som tok kontakt i perioden før politiet og spesialsoldatene kom. Det føler jeg stolthet for at vi klarte å få til, sier han.

Personellet på feltsykehuset forholdt seg først og fremst til Forsvarets folk ved FOH i disse dagene. Ikke UD, forklarer Salberg. Da forsterkningene fra norsk hold kom til Kabul natt til tirsdag, forsøkte personellet på feltsykehuset å legge til rette for videre evakueringsarbeid.

– Da vil jeg påstå at vi samarbeidet veldig bra. Vi stilte opp for UD med å støtte ivaretakelsen av lokalt ansatte, andre afghanere og norske statsborgere – som viste seg å være fler enn vi trodde. Det var en norsk dugnadsånd over det hele, vi hjalp hverandre.

De første lokalt ansatte ved den norske ambassaden ble evakuert fire dager etter de norske ansatte. Et militært C-17-fly hentet torsdag 19. august ut noen av dem, i tillegg til nordmenn, utenlandske borgere og afghanere. Mange reagerte på tomme seter på flyet, og at det ikke er flere om bord.

– Det var en fortvilende situasjon, der det ikke var mangel på flyseter, men en stor sikkerhetsmessig utfordring å sikre innpassering til flyplassen for våre lokalt ansatte og norske borgere, for videre flyevakuering, skriver Trude Måseide i UD.

Kaisa Markhus kom til Norge fredag 20. august. Å komme seg inn på flyplassen tok henne fire forsøk. Hun sier årsaken til at hun kom seg dit og ut av landet, utelukkende er hennes eget og familiens nettverk.

– Det var på grunn av mitt eget nettverk, helt andre folk, helt andre metoder. Jeg har ikke fått en eneste telefon fra Utenriksdepartementet, sier Markhus.

Departementet vil ikke kommentere enkeltsaker, men sier at de gjorde sitt ytterste for å hjelpe så mange som mulig i en farlig, komplisert og uoversiktlig situasjon. Sikkerheten avgjorde hva som til enhver tid var mulig å gjennomføre, forteller Måseide.

Måseide understreker at norske borgere som valgte å forbli i landet selv om det ble gitt et råd om å forlate Afghanistan 4. august har et selvstendig ansvar.

– Ambassadens ansatte ga informasjon om dette til borgere som de var i kontakt med rundt evakueringen. Det er derfor vanskelig å kjenne igjen beskrivelsen som blir gitt, sier Måseide til NRK.

På kvelden 21. august kom også utrykningsenheten fra UD til Kabul for å avløse ambassadøren. De ledet også arbeidet med konsulær bistand til norske borgere.

– Vi fikk dessverre ikke hjulpet alle vi var i kontakt med. Det ble jobbet intenst med å få flere inn på flyplassen helt fram til terroranslaget mot flyplassen gjorde det umulig å fortsette, skriver Måseide.

UD bekrefter overfor NRK at publikum som ønsket kontakt med ambassaden ble rutet videre til UDs operative senter, som er døgnbemannet, etter at ambassaden ble midlertidig stengt.

Til sammen har norske myndigheter hjulpet over 1100 mennesker til Norge. Blant dem er:

• Fem norske utsendte ved ambassaden
• 63 lokalt ansatte ved ambassaden, inkludert familiemedlemmer
• Flere hundre norske borgere
• Over 500 mennesker med tilknytning til Forsvaret
• 28 enslige barn
• Over 70 menneskerettighetsforkjempere

– Det ble gjort et stort arbeid med hele bredden av norsk myndighetsapparat under UDs ledelse. Slik fikk norske myndigheter hjulpet over 1100 mennesker trygt ut av Kabul, skriver Måseide.

Alt norsk personell, inkludert styrkesjef Bent Anders Salberg, er også tilbake fra Kabul.

NRK har spurt UD om hvorfor de ikke styrket sin tilstedeværelse i Kabul i dagene før Taliban tok makten, hvordan de hadde planlagt å løse evakueringsarbeidet da de norske utsendte ble sendt hjem, og hvorfor ambassadøren kom til Kabul alene (som eneste fra UD, journ.anm.). De har foreløpig ikke svart på dette.

Hei!

Vi følger utviklingen i Afghanistan. Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss gjerne en e-post. 

Louise, Simon og Øyvind

Journalister

Send meg en e-post

Videre lesing:

Norske politifolk fortel om kaotisk Kabul-evakuering

Tok folk til Noreg sjølv om instruksen sa nei.

På innsida hos politiet: Slik jobbar dei med å identifisere barna

Berre fire barn har fått møte foreldra sine igjen.