Resultatene fra nasjonale prøver i regning for 5., 8. og 9. trinn ble offentliggjort tirsdag. Testene viser samme tendens som tidligere år:
Guttene gjør det litt bedre enn jentene på alle trinn, og det er store forskjeller mellom fylkene, spesielt når det gjelder andelen elever på det laveste mestringsnivået.
- Les også:
Her er et sammendrag av Utdanningsdirektoratets analyse av årets nasjonale prøver i regning:
- Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene i regning.
- Det er liten endring i gjennomsnittlig mestringsnivå for fylkene og de største kommunene.
- Sogn og Fjordane og Oslo har minst andelelever på laveste mestringsnivå.
- Det er store forskjeller mellom fylkene i andelen elever på laveste mestringsnivå.
- Fritaksprosenten er den samme som i fjor på 5. trinn, og går svakt opp på 8. trinn.
Finnmark i bunn
Oslo, Akershus og Sogn og Fjordane gjør det bedre enn det nasjonale snittet på alle trinn, noe de har gjort stabilt over tid.
Finnmark gjør det dårligst på alle trinn, fulgt av Nordland, Telemark og Østfold.
På 5. trinn skiller det 17 prosentpoeng mellom fylket med lavest og fylket med høyest andel på laveste mestringsnivå. På 8. trinn skiller det 15 poeng mellom topp og bunn.
Nordland har den største økning i andelen elever på dårligste nivå fra i fjor med en økning på 6,1 prosentpoeng på 5. trinn og 3 prosentpoeng på 8. trinn.
Nord-Trøndelag kan vise til den mest positive utviklingen med en reduksjon av andel elever på laveste nivå på 5,5 prosentpoeng i 8. klasse og 3,4 prosentpoeng i 5. klasse.
- Les også:
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) liker dårlig at det er så store forskjeller mellom fylkene i elevenes regneferdigheter. Her fra framleggelsen av Pisa undersøkelsen tidligere denne måneden, der det kom fram at norske elever er blitt dårligere i matte siden 2009.
Foto: Cornelius Poppe / NTB ScanpixLook to Sogn og Fjordane
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier de store forskjellene mellom fylkene og kommunene bekymrer ham.
– Fylkene som gjør det dårlig bør lære av dem som gjør det godt. Det er ingen grunn til at for eksempel elevene i Telemark, hvor jeg kommer fra, skal gjøre det dårligere enn elevene i Oslo, sier Isaksen.
En rekke undersøkelser har vist at foreldrenes utdanningsnivå og hvorvidt du bor i en stor eller mindre kommune har betydning for hvor godt elevene gjør det på skolen.
- Les også:
– Det nytter med aktiv skolepolitikk
Isaksen mener samtidig at når så forskjellige fylker som Oslo og Sogn og Fjordane topper listene år etter år, så viser det at aktiv skolepolitikk nytter.
– I Oslo har man en sammensatt elevgruppe og en høy innvandrerandel, men i Oslo-skolen har man jobbet målrettet og er blitt blant de aller beste til utjevning, sier han.
– I Sogn og Fjordane, med mange små kommuner, har man i en årrekke hatt et veldig godt samarbeid med høyskolen i fylket om etter- og videreutdanning av lærere. Kanskje har de også en kultur der som tilsier at man skal jobbe godt og målrettet, sier Isaksen, som mener dette viser at god skolepolitikk nytter.
Lærerne kan for lite
Tidligere denne måneden viste Pisa-undersøkelsen at norske elever har blitt dårligere i matematikk og naturfag siden 2009.
Kunnskapsministeren fastslo den gangen at den norske skolen har et realfagsproblem.
Isaksen sier det viktigste som må skje i norsk skole fremover er å få et høyere realfagsnivå på lærerne.
– I dag er det bare 14 prosent av lærerne som fyller kravet til faglig fordypning i matte. Mange mattelærere har i dag ingen faglig fordypning. Det viktigste kommunene kan gjøre fremover er å kartlegge kompetansen til lærerne sine og lage en systematisk plan for etter- og videreutdanning, sier han.
- Les også:
- Les også:
PISA-testen er en to timers lang papirbasert prøve. I tillegg blir elevene bedt om å fylle ut et spørreskjema som gir bakgrunnsinfo.
Foto: Gorm Kallestad / Montasje
