Slik forklarer hun elevenes elendige matteresultater

Aldri før har norske elever vært dårligere i matematikk. Det kom frem da Pisa-resultatene ble offentliggjort på tirsdag denne uka.

Totalt er 4.700 norske elever blitt testet i matematikk, flesteparten av dem er tiendeklassinger.

Resultatene viser at norske elever presterer omtrent på nivå med gjennomsnittet i OECD i matematikk, og prestasjonene er gått ned siden forrige undersøkelse i 2009.

– Bekymringene i Pisa går både på at vi har for mange som presterer på for lavt nivå, og for få som presterer på et høyt nivå. Det er en altfor stor andel elever som har veldig sviktende grunnleggende ferdigheter når de kommer til det siste året i den obligatoriske skolegangen i Norge, sier seniorforsker Wenche Rønning ved Nordlandsforskning til NRK.no.

– Blir ikke sett

Hun har nettopp levert en rapport der hun har evaluert ordningen «Ny Giv», som er den statlige satsingen mot frafall i videregående skole.

– Ut ifra det jeg ser i evalueringen vår er jeg ikke overrasket over resulatetene i Pisa-undersøkelsen, sier Rønning til NRK.no, og understreker samtidig at hun ikke har samme bakgrunn eller forskningserfaring som de som jobber med Pisa-undersøkelsen.

Men fra sin egen evaluering av ordningen mener Rønning å se at svake elever ramler av i matte-faget allerede på barneskolen - uten at de blir sett.

Forskerne har sett nærmere på de svakest presterende elevene i tiendeklasse, som mottar intensivopplæring det siste halvåret.

– Det vi ser er at for mange av disse er dette en situasjon som har vart over ganske lang tid, forklarer hun.

– Og i den grad det er blitt oppdaget, så blir det ikke tatt tak i. Elevene beskriver at de har slitt med både norsk og matematikk over lang tid uten at de har fått noe tilbud, legger seniorforskeren til.

– Regner med fingrene

Wenche Rønning mener det er viktig at disse elevene oppdages og får hjelp tidligere.

– Det er for sent å sette inn tiltak når de sitter og regner på fingrene i tiende klasse. Når elevene mangler grunnlegende kunnskaper, og beskriver at det starter allerede på barnetrinnet, så er det en utfordring som må tas tak i.

Og her har både lærere og skoleledelsen en viktig oppgave, mener hun.

– Elevene utvikler en passivitet ved ikke å bli sett, og mister troen på at de kan noe. For å unngå at motivasjonen forsvinner totalt er det viktig å sette inn tiltak tidlig for å tette disse store hullene.

• Les også: Slik Pisa-testes norske 10. klassinger
• Les også: Skuffet Giske: Vi har større ambisjoner enn dette
• Les også: – Pisa-undersøkelsen blåses helt ut av proporsjoner

I «Ny Giv»-ordningen får de svakest presterende elevene intensiv opplæring i skriving, lesing og regning i siste halvår av tiende trinn.

– Overser elevene

Hensikten er å sikre bedre gjennomføring av videregående opplæring, samtidig som ordningen skal styrke elevenes kunnskaper og motivasjon.

– Vi kan konkludere med at både elevene og lærerne er godt fornøyd med ordningen. Elevene opplever at de endelig blir sett, slår seniorforskeren fast.

Den statlige ordningen er gradvis innført i skolen fra 2011. Våren 2013 var alle skolene med.

– 62 prosent av lærerne vi intervjuet sier at lærerne har oversett elevene, at klassene er for store, at elevene ikke får tett nok oppfølging eller at undervisningen er for teoretisk og abstrakt, forklarer Rønning, og legger til:

– Jeg er ikke overrasket over det vi fant, men synes det er interessant at lærerne gjennom «Ny Giv» blir seg bevisst på dette.