Beregningen NRK har gjort er gjort på grunnlag av tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI).
Kommuner med ordfører fra Senterpartiet har hittil sagt ja til 31 prosent færre flyktninger i år, enn de ble bedt om å bosette.
- LES OGSÅ:
Skylder på dårlig økonomi
Kviteseid-ordfører Torstein Tveito (Sp) forklarer seg slik:
– Det er fordi vi ønsker å opprettholde et godt tilbud til de vi allerede har i dag.
Det er altså den økonomiske situasjonen i kommunene som får skylda. Kviteseid er bedt om å ta imot ti flyktninger som har fått opphold i Norge. Men svaret er nei.
Kommunen sliter med økonomien og skal nedbemanne, ifølge ordføreren.
– Derfor har vi i alle fall ikke økonomi til å ansette nye personar for å ta seg av nye flyktninger – som vi heller ikke har hus til, sier Tveito til NRK.
- LES OGSÅ:
Ap-ordfører: – Problemer med husvære
Kommune-Norge blir hvert år bedt om å bosette et visst antall flyktninger. NRK har fordelt kommunene etter hvilket parti som har ordførermakten, og sett på forskjellen mellom antallet de er bedt om å bosette, og antallet de faktisk har sagt ja til.
For Senterpartiet var forskjellen altså 31 prosent. For de to andre store ordførerpartiene, Høyre og Arbeiderpartiet, var tallene henholdsvis tolv og 17 prosent. Tendensen var den samme i fjor.
– Vi har problemer med å finne husvære til dem, sier Marker-ordfører Kjersti Nilsen (Ap).
De ble bedt om å ta imot til flyktninger, men har sagt ja til fire. For å ta imot flere trengs det mer penger, sier hun.
– Jeg tror vi fint hadde klart å tatt imot ti flyktninger dersom vi hadde hatt bolig til dem, sier Nilsen til NRK.