Sliter med å finne plass til syriske flyktninger

I snart tre år har borgerkrigen i Syria krevd mer enn 140.000 menneskeliv og drevet flere millioner mennesker på flykt. Norge har sagt ja til å ta imot 1000 overføringsflyktninger fra det krigsherjede landet, og gi dem permanent oppholdstillatelse.

Av disse skal 180 plasseres i Nord-Norge, men langt fra alle har fått nytt bosted, forteller seniorrådgiver Dinka Bektesevic hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

– Det er allerede funnet plass til 110 personer, men det er problematisk å finne bostedskommune til de siste 70. Årsaken er at dette er folk med særlige behov, forteller hun.

Bektesevic mener ferietid har noe av skylden til at 70 flyktninger fremdeles står uten en kommune å bo i.

– Det har gjort det vanskeligere. Noen trenger rask operasjon, tilpassede boliger eller oppfølging fra spesialhelsetjeneste. Det er ikke enkelt å finne kommuner som kan imøtekomme slike særlige behov i disse ferietider.

Hun er imidlertid optimistisk.

– Vi kontakter kommunene, snakker med dem og ber dem se på muligheter. Vi har troen på at dette skal løse seg, og håper vi skal klare å finne en kommune til alle til slutt, sier hun.

• Les også: Røde Kors-presidenten etter Syria-besøk: – Målrettet bruk av sivile som våpen
• Les også: Krever at Norge tar imot 5000 Syria-flyktninger

– Mange utfordringer

En av kommunene som har sagt ja til å ta imot en familie på åtte syriske flyktninger, er Meløy kommune i Nordland. Denne familien kommer så å si direkte fra relativt kummerlige forhold i en flyktningeleir i Jordan.

– Det stiller kommunen flere utfordringer, sier leder ved Meløy Flyktningkontor Britha Solbakken.

Hun forklarer at forskjellen mellom såkalte overføringsflyktninger og flyktninger fra mottak er flere.

– I mottak har de gjerne tid til å bli kjent med det norske samfunnet og bli en del av systemet. De får ordnet personnummer og andre praktiske ting, og har mer på plass når de kommer til kommunene.

– Overføringsflyktninger, derimot, har kun det de står og går i, og må ha alt fra bunnen av, sier Solbakken.

Hun forteller videre at de har lite informasjon om familien som ventes til kommunen i august, annet at det er en familie på seks barn og to voksne.

– Vi har begrenset med informasjon. Vi har fått et skjema med navn og alder, og det at de kommer fra en flyktningeleir i Jordan. Det er vel egentlig det. Vi må kartlegge behovene etter at vi har møtt dem.

– Vi har en flyktningehelsesøster som har første kontakt med dem. Da settes det i gang tiltak etter behov, som lege eller spesialhelsetjeneste, fortsetter hun.

• Les også: Ny gigantleir for syriske flyktninger
• Les også: – Må spise katter for å overleve

– Må kunne ta i mot flere

Norge tar i mot syriske flyktninger som oppholder seg i leirer i Tyrkia, Jordan og Libanon. Flyktninghjelpen mener norske kommuner bør kunne ta i mot flere flyktninger, og viser til Libanon.

– Det kan alltid være vanskelig å løse saker i Norge om sommeren, men ikke så vanskelig. Libanon er på størrelse med Kautokeino, og har tatt i mot over en million flyktninger på ganske kort tid. Da må vi også bidra, sier seniorrådgiver Pål Messe i Flyktninghjelpen.

Hvilke flyktninger som skal til Norge blir avgjort i dialog med FNs høykommissær for flyktninger. Personer med spesielt beskyttelsesbehov, som ikke får nødvendig hjelp i Syrias naboland, kan bli sendt til Norge.

Messe sier kravene om spesialhelsetjeneste og oppfølging i Norge ikke må hindre at flyktningene får hjelp.

– Det er klart at de som har spesielle medisinske behov kanskje må til byer hvor det er godt utbygd helsevesen. Mindre kommuner kan ta de som ikke har de samme helsebehovene. Men alt trenger ikke å være på plass med en gang. Det viktigste er hjerterommet, og at man faktisk åpner opp, sier Messe.

– Skulle gjerne sett at flere var positiv

Solbakken mener det er synd at ikke flere kommuner tar imot disse flyktningene.

– Jeg forstår at det er et press på kommunene, og at mange sliter økonomisk. Da kan det hende mottak av flyktninger blir nedprioritert. Men flyktninger er en ressurs som kan bidra i samfunnet. Jeg skulle gjerne sett at flere var positiv, sier hun.

Meløy tar årlig imot rundt 15 flyktninger, og tilrettelegger med både hus, hjem og innredning. Målsettingen er rask integrering i lokalsamfunnet.

– Vi har hatt overføringsflyktninger tidligere. Vi er nok ikke noe stjerneeksempel, for vi har de samme utfordringene som andre kommuner, avslutter hun.

• Les også: – Nytt gassangrep i Syria