– Vi skal nok greie å sørge for å holde orden i eget hus, uten å behøve å få hjelp av Pressens Faglige Utvalg, konstaterer Kristenn Einarsson, administrerende direktør i Forleggerforeningen.
Christensens bok om mora til Anders Behring Breivik kom ut torsdag, og har skapt stor debatt.
Avdøde Wenche Behring Breiviks advokater vurderer både rettslige skritt, og å klage boka inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU).
Christensen har i forsvar uttalt at boka hun har skrevet er en del av norsk historie, og at hun har tatt alle etiske og juridiske hensyn i boka.
- Les: Aschehoug vil ikke beklage
- Les: Anmeldelse av boka: «Intens og varm bok»
– Mangler kompetanse om litteratur
Torsdag ble det kjent at generalsekretæren i Presseforbundet, Kjersti Løken Stavrum, åpner for å vurdere eventuelle klager på boka, selv om PFU i utgangspunktet kun er beregnet på saker i pressen.
– Dette er en veldig spesiell sak, og all den tid Marit Christensen selv sier hun kjenner og følger Vær varsom-plakaten, så vil ta en eventuell klage fra moras advokat på største alvor, sier Stavrum.
Forleggerforeningen mener på sin side at PFU har nok å gjøre i arbeidet med å passe på pressen:
– Jeg ser ikke hvilken legitimitet PFU skulle ha i å vurdere en bok. Skulle man hatt en eller annen vurdringsinstans for litteratur, så burde den også ha vært bemannet i henhold til den kompetansen som kreves for å vurdere den litteraturen, sier Einarsson.
– Kunne man ikke like så godt ha kalt denne boka for et langt avisportrett, siden den er skrevet av en journalist, som selv hevder å følge Vær varsom-plakaten?
– Jeg kan ikke se at forlagsarbeid skal være en sak i PFU, gjentar Einarsson.
Han peker også at forlaget har hatt mange etiske og juridiske diskusjoner før boka kom ut, og at disse også blir offentlig kjent når debatten om boka raser.
– Dersom dette ikke belyser vurderingene godt nok, så er domstolen den neste og eneste muligheten man har i forlagsbransjen, sier Einarsson.
Frykter de modige prosjektene forsvinner
Styreleder i Presseforbundet, Arne Blix, er enig i at det er forskjell på å gi ut ei bok og nyhetsartikler på nett, TV eller radio. Han mener samtidig at forlagsbransjen kan lære av pressen når det gjelder å ha et felles sett med etiske spilleregler:
– Det er viktig å ha ytringsfri het, men den ytringsfriheten står seg også veldig sterkt når man er tydelige på hvilke arbeidsregler man har, og hvilke sjangre man jobber innenfor, og hvor de som føler seg urettmessig rammet skal gå, sier Blix.
Einarsson medgir at bransjen bør vurdere dette, men er også bekymret for ytringsfriheten.
– Like mye som man har behov for en Vær Varsom-plakat, så har man behov for en «Vær modig-plakat». Vi er veldig redde for at denne typen offentlig belysning av bokprosjekter kan føre til at man blir for restriktiv, at de modige og utfordrende prosjektene ikke kommer, sier Einarsson.
Forundret forfatter
Bokforfatteren selv er overrasket over at Pressens Faglige Utvalg nå vurderer å åpne for behandlinge av klager på bøker.
– Jeg trodde ikke at pressens farlige utvalg skulle vurdere bøker og litteratur. Det forundrer meg hvis PFU også skal være et organ for forlagsbransjen, sier Christensen.
– Det er irrelevant, slik jeg ser det, å vurdere en bok ut fra pressens farlige utvalgs kompetanse. Utvalget har ikke egnet kompetanse til å vurdere litteratur, utdyper hun.
Advokatene til Wenche Behring Breivik vurderer nå om de skal ta boka til domstolen. Advokat Hans Marius Graasvold sier PFU-debatten er veldig interessant, og at de vil også vurdere om de skal sende en klage der.