Deretter fortalte hun kontroll- og konstitusjonskomiteens medlemmer at hun først tiltrådte som justis- og beredskapsminister først 11. november i fjor, og at hun derfor måtte lene seg på 22. julikommisjonens rapport når hun skulle svare for hva som gikk galt.
Hun redegjorde også kort for hva hun har gjort i forhold til 22. julikommisjonens konklusjoner.
Faremo tar konstitusjonelt ansvar
– Vi er godt i gang, men vi skal ikke ha noen illusjoner om at endringer i ledelse og kultur ser gjort over natten, sa Faremo.
Hun sa det tar tid å lede endringsprosesser.
– Mye av det som ikke var godt nok 22. juli, er fortsatt ikke godt nok, sa hun og pekte blant annet på nedetiden på politihelikopteret.
Står på bakken minst 30 prosent
Da Faremo skulle svare Stortinget på spørsmål om helikopterberedskapen i månedsskiftet oktober og november, innrømmet justisministeren at det fortsatt ikke står bra til:
- mer enn 50 prosent nedetid i juli.
- gjennomsnitlig nedetid på over 30 prosent det siste halve året.
- ventet
At politihelikopteret stod svært mye på bakken i juli, ett år etter terrorangrepene, skyldes også denne gangen ferieavvikling, mente Faremo.
I svaret til Stortinget stod det blant annet:
«Nedetiden i sommer skyldtes at antall crew var 2 mot ordinært 4. Som kompenserende tiltak i ferietiden ble det i deler av juli og august leid inn en pilot som hadde de nødvendige godkjenninger for helikoptertypen. I tillegg ble det benyttet en del overtid, men man hadde flere ubemannede tjenestesett»
Det fikk Anundsen til å spørre Faremo om det var hennes ansvar at nedetiden i juli i år har vært på mer enn 50 prosent.
– Jo, det er det, og jeg stiller meg spørsmål om vi har en politihelikopterberedskap vi er tjent med. Det kan være den ikke er god nok i dag, og at vi må gjøre endringer, svarte Faremo.
Anders Anundsen stiller spørsmål om Grete Faremos tid som konstituert justisminister - månedene før 22.juli-terroren.
Opprettet ikke sikkerhetsråd
Ett av spørsmålene kontroll- og konstitusjonskomiteen ønsker svar på, er hvorfor det ikke ble opprettet stab da bomben smalt.
- Som Forsvarsminister ble jeg innkalt til møte hos statsministeren i hans bolig på kvelden 22. juli. De berørte statsrådene ble bedt om å møte. Etter at bomben hadde gått av gikk det kort tid før jeg hadde en samtale med fungerende departementsråd i forsvarsdepartementet, og noen minutter etter klokken seks kom jeg på å sende sms til politidirektøren. Jeg fikk ikke svar, og jeg forsikret meg ikke om den hadde kommet frem, sa Faremo under høringen.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) ville vite om Faremo har sikret seg at politiet etter 22. juli har fått nok ressurser til å øve mer.
– Opplæring er selvsagt viktig, og det å sikre kompetansen er god på disse områdene.
– Men er 40 timer øving nok?
– Dette er ett av temaene vi skal komme tilbake til, og vi skal gå en grundig runde med Politidirektoratet om dette, sa Faremo.
– Alle har ansvar
Hun gjorde det også klart at alle statsrådene har ansvar for beredskapen i sitt område, men at Justis- og beredskapsdepartementet har en samordningsrolle når det gjelder beredskap.
- Vi skal føre tilsyn, og også påse at tiltak er gjennomført. Vi skal rapportere til Stortinget årlig, og vi vil i den kommende meldingen rapportere det departementet meldte inn første oktober i år, sa Faremo.
Hun sa også at hun har store forventinger og krav til sine ledere.
– Jeg har en forventning til at ansvarlige ledere på alle nivåer må fylle rollene sine. I det daglige har jeg et mantra; jeg vil ha klart ansvar, klare roller og klar oppgaveløsing. Det er bare da vi vet at det kan fungere i kriser, og skal det fungere i kriser så må man ha øvd, sa Faremo.
Ekspedisjonssjef i politiavdelingen i justis- og beredskapsdepartementet gjorde det også klart at politiets tildelingsbrev kommer til å ha klare føringer.
– Det skal ha en klar spissing med langt færre og tydeligere mål, sa Thor Arne Aas.
Måtte svare på habilitet
Kontroll- og konstitusjonskomiteens leder Andreas Anundsen (FrP) presset også statsråden på valgene Faremo gjorde da lovavdelingen i departementetet mente hun var «nær opptil inhabil» i forhold til daværende politidirektør Øystein Mæland.
Blant annet kom det frem at Faremo bad departementsråden ringe Mæland for å gi ham beskjed om avgjørelsen. Anundsen mente hun heller burde gitt oppgaven til settestatsråden.
- Jeg mente det var en hensiktsmessig måte å gjøre det på, sa Faremo.
Det fikk Per Kristian Foss (H) til å stille spørsmål om hvorfor hun oppfattet at det var uventet at pressen begynte å stille spørsmål ved hennes forhold til Mæland som både har vært Faremos nære rådgiver og som hun innrømmet å ha hatt et privat forhold til.
- Jeg har alltid ansett meg selv som habil når det gjelder Mæland. Men det antall medier som stilte spørsmål gjorde at jeg valgte å be om en formell vurdering.
- Og det gjorde du bare fordi pressen spurte?
- Ja, det var trykket den formiddagen, ja, svarte Faremo.
