– Vi ønsker på sikt at de aller beste og motiverte studentene skal bli lærere. Derfor vil vi øke karakterkravet i matte. Etter hvert vil vi gjøre det samme i andre fag, sier Torbjørn Røe Isaksen.
Ambisjonen er at lærerutdanningen og læreryrket skal bli mer prestisjefylt, og at flere unge skal søke seg til høyskolene med lærerutdanning.
Fall i søkertall
– Vi regner med at det kan bli en dipp i antall søkere til lærerstudiene til høsten og på kort sikt, men på lengre sikt vil krav om bedre matte-kompetanse og at det er vanskeligere til å komme inn, bidra til å øke statusen og tilstrømmingen til læreryrket, sier utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen
Kravet blir slik
I dag må studenter som vil bli lærere ha 3 i matte, i norsk og engelsk og ha 3,5 i snitt fra linjer som gir generell studiekompetanse på videregående skole.
Men fra høsten blir minstekravet til mattekompetanse hos fremtidens lærere 4 i såkalt P-matte, praktisk matte. Det er ikke nødvendig å ha mer avanserte og teoretiske matematikk-kunnskaper, som S-matte (samfunnsfag-matte) eller R-matte (realfagsmatte) for å komme inn på landets lærerstudier.
Karakterkravet er fire, men det vil bli innført et forkurs i matematikk for dem som bare har 3 i matte. Forkurset ender i en eksamen og her må studentene oppnå minst 4 for å komme inn på lærerstudiet.
- Les også: Her er Røe Isaksens drømmestudenter
- Les også: Lærerstudiet blir femårig
Lærermangel
En av tre nyutdannete lærere forlater skolen. Prognoser fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge vil mangle 11.000 lærere om fire-fem år.
Norge vil trenge 65.000 nye lærere fram til 2030.
Kunnskapsministeren forventer at utdanningsinstitusjonene blir flinkere til å markedsføre lærerstudiene både som interessante og krevende, og at høyskolene er aktivt ute der de unge er for å markedsføre studiene.
LØNN GIR PRESTISJE: Utdanningsforbundets leder Steffen Handal tror ikke på mer strenge karakterkrav. Høyere lønn derimot vil føre til at flere vil bli lærer.
Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix– Høyskolene må bli dyktigere til å rekruttere de gode elevene. Utdanningsinstitusjonene må fortelle de unge at det er et krevende, spennende og meningsfylt yrke hvor du er med på å forme unge mennesker, sier han.
Høyere lønn er svaret
Utdanningsforbundet tror ikke at nye karakterkrav vil øke prestisjen til lærerstudiet og til yrket.
– Det må helt andre tiltak til. Vi tror at høyere lønn og bedre arbeidsforhold som vil ha mye større effekt, sier leder Steffen Handal.
Handal tror at innføring av et femårig masterstudium for å bli lærer vil bety mer for å øke prestisjen til faget og yrket.
Høyere krav i andre fag også
Røe Isaksen har derimot tro på at høyere karakterkrav vil bidra til at flere vil søke seg til læreryrket.
– Planen er å innføre høyere krav også i norsk og engelsk, sier han.
