Onsdag 27. mai skal partilederne på Stortinget møtes for å forhandle om det er mulig for Norge å ta imot flere kvoteflyktninger fra Syria i år og neste år.
Det er samme dag som inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) har satt som frist for kommunene til å melde inn om de kan ta imot flere flyktninger i 2015 og 2016.
Det svaret nekter kommunene å gi.
Flertallet vil ha utsatt frist
90 kommuner fra 18 fylker har svart på forespørselen fra Horne. Av disse sier 52 at de vil ha utsatt svarfrist.
Samtidig sier fire at de avventer, og to av disse igjen sier at det de venter på er resultatet av forhandlingene på Stortinget.
– Jeg tror kommunene vurderer det som svært viktig å få et signal om det kommer mer penger i revidert nasjonalbudsjett i forhold til de svarene de kommer til å gi, sier Geir Toskedal (KrF) i Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.
Han sier videre at økonomi er en faktor når kommunene skal vurdere om de skal ta imot flere flyktninger eller ikke.
– Integreringstilskudd er avgjørende. Det samme er tilskudd til bolig og andre ting som blir oppgitt som grunn til å be om utsettelse, sier Toskedal.
Det er et ekko av KrFs landsmøtevedtak om integrering (se faktaboks under).
17 kommuner sier ja til å bosette flere flyktninger, fem er positive, og 12 kommuner sier nei til å ta imot flere.
Bredt forlik viktigere enn antall
Det er flertall på Stortinget for å ta inn 10 000 kvoteflyktninger fra Syria i år og neste år, mot regjeringspartienes vilje.
Likevel sier flere av partiene at et bredt forlik er viktigere enn et ultimativt antall.
– Det aller viktigste er at flest mulig mennesker får hjelp, både i nærområdene og i Norge. I valget mellom ett konkret tall, og det å finne en omforent løsning, så er det klart at vi går inn i dette her med vilje til å kompromisse også på tallet, sa innvandringspolitisk talsmann i Ap, Eirik Sivertsen, til NRK for fire dager siden.
