Hun anmeldte en tidligere kollega for voldtekt på jobbfest i 2012, men opplevde selv å bli dømt fordi hun ikke fortalte alt. Nå har saken tatt en ny vending: Hun blir trodd av Kontoret for voldsoffererstatning i Vardø som gir henne en erstatning.
– Jeg er glad for det, men beløpet betyr ikke noen ting. For meg er det bare godt at jeg har blitt trodd og fått det skriftlig fra en viktig instans i Norge, sier kvinnen i tjueårene til NRK.
Mannen hun anmeldte ble pågrepet av politiet i Oslo, men saken ble raskt henlagt. Kvinnen ble i stedet selv tiltalt fordi hun løy i avhør og ikke fortalte at de to hadde hatt frivillig sex et år tidligere. I fjor ble hun dømt til 30 dagers betinget fengsel for falsk forklaring.
Men voldsoffererstatningskontoret mener det er klart sannsynliggjort at hun har vært utsatt for en voldtekt.
– Absurd og feil
Forklaringen på at det kan gis voldsoffererstatning i en sak som er henlagt, er at det ikke stilles like strenge krav til bevisene, som i en straffesak.
– Det er ikke noe unikt at vi tilkjenner voldsoffererstatning i en henlagt sak. Det er ganske mange voldsoffererstatningssaker også i henlagte saker. Vi har en kvalifisert sannsynlighetsovervekt og i straffesaker skal det være overveiende sannsynlig at man skal få en potensiell gjerningsmann dømt, sier Marit Zahl Jonassen, direktør ved Kontoret for voldsoffererstatning.
Advokat Morten Grønvigh forsvarte mannen som ble anmeldt og sier dette var vanskelig å forklare klienten.
– Det er absurd og feil. Han sier at dette har ikke han gjort. Han ble glad da politiet raskt henla saken. Han har endelig lagt dette bak seg. Han opplever det som krenkende at noen mener at han har begått dette, sier advokat Morten Grønvigh.
Krever gjenopptakelse av saken
Kvinnens advokat Halldis Winje krever nå at politiet starter opp igjen etterforskningen av voldtektssaken.
– Jeg mener at etterforskningen som ble gjort var ensporet fordi politiet hengte seg opp i den betydningsløse løgnen i relasjon til voldtektssaken veldig raskt. Dermed ble hun ikke trodd og dermed bestemte de seg for å ikke etterforske saken i realiteten, sier Winje.
– Saken ble etterforsket på vanlig måte. Den ble også etterforsket etter at det ble oppdaget at hun avga falsk forklaring. Men det er klart at ved bevisvurderingen hadde det betydning at hun forklarte seg usant, svarer Beate Brinch Sand, påtaleavsnittsleder ved Oslo politidistrikt.