– Uber sine tjenester faller inn under pirattaxivirksomhet

Det omstridte persontransportselskapet Uber ble onsdag lansert i Oslo. Gjennom appen til det amerikanske selskapet kan man bestille drosjeturer fra private sjåfører.

Det har oppstått konflikter mellom Uber og den etablerte drosjenæringen i flere land. Mange mener at selskapet driver en organisert form for pirattaxi. Hva sier dagens lovgivning i Norge om persontransporttjenester som Uber?

Forsker Jørgen Aarhaug ved avdeling for mobilitet og organisering på Transportøkonomisk Institutt (TØI) har fulgt nøye med på transporttjenesten og deres lansering i Oslo. Aarhaug sier at norsk lovgivning er tindrende klar i denne saken og at Uber sine tjenester faller inn under pirattaxivirksomhet.

– Det står tydelig i yrkestransportloven at man må ha løyve om man skal tjene penger på persontransport. Den transporttjenesten Uber lanserte onsdag faller under drosjetjenester i norsk lov og er dermed løyvepliktig, sier Aarhaug til NRK.

• Les også: Uber utfordrer taxinæringen i Oslo

Uber lanserte to tjenester onsdag

Konseptet til Uber kan sammenlignes med en drosjesentral. Uber-appen tar både bestilling og betaling. Selskapet kjører kun registrerte kunder. Men det finnes en viktig forskjell mellom Uber og en drosjesentral: Uber er tydelige på at selskapet ikke står som ansvarlig for å tilby transporttjenester.

Samtidig som Uber-appen ble lansert i Norge, ble den også introdusert i København og Helsinki. Noen få timer senere gikk danske myndigheter til anmeldelse av tjenesten. Følgende Uber-tjenester ble lansert i Oslo onsdag:

• Uber black.: Selskapet ønsker via den omstridte appen å sette kunder i kontakt med profesjonelle sjåfører som kan kjøre dem dit de ønsker i luksusbiler. Selskapet beskriver denne tjenesten som en premiumtjeneste med profesjonelle sjåfører.
• Uber pop: Et pilotprosjekt, som er uten løyve eller godkjennelse fra myndighetene. Prøveperioden er på seks måneder og tjenesten vil være tilgjengelig for et begrenset utvalg av Uber-passasjerer.

– Må ha drosjeløyve for å ta betalt for kjøring

Man må ha drosjeløyve for å ta betalt for kjøring av privatpersoner. Lovverket må dermed endres med fri etableringsrett om tjenester som Uber skal være tilgjengelig i Norge.

Antall drosjeløyver er behovsprøvde og er fastsatt til 1780 ordinære løyver i Oslo. Alle drosjeløyver skal ha tilslutningsplikt til en godkjent drosjesentral. Det er bymiljøetaten i Oslo kommune som tildeler og følger opp drosjeløyver i hovedstaden. Uber har foreløpig ikke fått løyve for personbefordring mot vederlag av Oslo kommune, men selskapet tok for en tid tilbake kontakt med bymiljøetaten.

– Vi fikk en henvendelse fra dem, der vi svarte at ut fra den grovt skisserte modellen de sendte, så kan konseptet trolig ikke gjennomføres innenfor gjeldende lovgivning, sier Alise Davidsen, kommunikasjonsdirektør i Bymiljøetaten, til E24.

Davidsen sier at etaten ba Uber om å redegjøre for hva de ønsket å gjøre i Oslo for rundt seks uker siden. Etaten har foreløpig ikke mottatt et svar fra Uber.

• Les også: Maktmerkevaren Uber

– Myndighetene kan slå hardt ned på tjenesten

Ubers inntreden i Oslo kommer etter en lang tids debatt om organiseringen av drosjenæringen og veien videre i taxibransjen i Norge. Flere apper med likhetstrekk med Uber, som Haxi, har etablert seg i Norge. Drosjenæringen i Norge har levert inn to anmeldelser knyttet til tjenesten, men ingen av sakene har ført til dom ennå.

Aarhaug, som har drevet med drosjeforskning i fem år, sier at det blir spennende å se hvordan norske myndigheter kommer til å forholde seg til Uber sine transporttjenester.

– Det siste året har man sett Haxi og lignende tjenester som opererer utenfor det adgangsregulerte drosjemarkedet, uten at myndighetene har reagert noe særlig på slik pirattaxivirksomhet. Ubers inntreden i Norge kan enten tvinge frem politiske handlinger og endringer i lovverket med fri etableringsrett, eller at myndighetene slår hardt ned på tjenesten, sier Aarhaug.

• Les også: Kjempepopulært, men «uber»-kontroversielt

Taksameterplikt, prisreguleringer og kjøreplikt

Uber er allerede til stede i over 230 byer i 46 land. Selskapets tjenester har blitt svært populære i en rekke land, men har også måttet tåle kritikk for å ødelegge for taxinæringen på stedene de har etablert seg.

Tusenvis av rasende drosjesjåfører i London, Paris, Berlin og Roma protesterte i sommer mot Uber og deres populære mobilapp. Aarhaug sier at lovene i Storbritannia skiller mellom tjenester som gjør at kjøretøy kan plukke opp folk på gata og forhåndsbestilte kjøretøy som kan leies via en drosjesentral.

– I Norge derimot finnes det ikke et slikt skille og hele drosjemarkedet er adgangsregulert. Eksempelvis ble en søknad fra Norgestaxi om etablering av ny og legal drosjesentral avslått i Vestfold i november. Da er det rart om Uber kan operere fritt utenfor lovverket. Det fører til urettferdige og ulike konkurransevilkår for taxinæringen i Oslo, sier Aarhaug til NRK.

En viktig motivasjon for å regulere drosjer relativt tett er knyttet til forbrukersikkerhet, ifølge forskeren. Noen stikkord her er krav om forutsigbare priser, krav til taksameter og prisreguleringer, tilstedeværelse gjennom kjøreplikt, og kvalitet gjennom krav til løyvehaver.

• Les også: – Umulig å drive seriøst med Uber i det norske drosjemarkedet

Hoksrud: – Regjeringen skal se på regelverket

Samferdselsdepartementet og profesjonelle drosjesjåfører mener virksomheten er ulovlig og legger til rette for pirattaxivirksomhet. Leder for Norges Taxiforbunds Oslo-avdeling, Glenn Tuxen, stiller seg uforstående til at Uber kan operere i Norge. Statssekretær Bård Hoksrud (Frp) i Samferdselsdepartementet sier at tjenesten er ulovlig og at tjenesten krever løyve og kjøreseddel.

– Regjeringen skal se på regelverket og kan komme til å endre det i fremtiden. Det har vært en del utfordringer i taxibransjen. Vi er nødt til å gjøre noe med disse utfordringene, sier Hoksrud til NRK.

Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H) mener drosjenæringens løyvesystem bør avskaffes, og ønsker nyvinningen Uber velkommen.

Uber ville ikke stille til intervju og kommentere hvorvidt tjenesten deres er innenfor lovgivningen i Norge, men skriver i en e-post at de er i dialog med lokale myndigheter og at de ønsker å drive en lovlig tjeneste.