Hopp til innhold

Kjempepopulært, men «uber»-kontroversielt

WASHINGTON (Nrk.no): Uber har gjort det enklere og rimeligere enn før å ta taxi i mange amerikanske byer og er derfor elsket av mange. Men aggressiv markedsføring og grove overtramp fra ledelsen gjør at Uber er et mer kontroversielt selskap nå enn noensinne.

Elsker jobben sin:

Fawzi Ahmed er sjåfør hos Uber i Washington D.C. og stortrives med jobben.

Foto: Tove Bjørgaas

Den olivengrønne Toyota Priusen kjører opp foran huset mitt nøyaktig ni minutter etter at jeg bestilte den.

– Hei, og velkommen, sier Fawzi Ahmed.

Han er opprinnelig fra Egypt og elsker jobben som Uber-sjåfør.

– Jeg føler at jeg driver min egen business. Jeg kan kjøre et par timer når jeg vil, før jeg går på forelesning, sier han.

Fawzi, som kom til USA fra Egypt for 10 år siden, studerer økonomi.

– Jeg er blitt en bedre student etter at jeg ble sjåfør, smiler han og forklarer hvordan en enkelt registrerer seg hos Uber og får tilsendt en mobiltelefon som man bruker i bilen.

– Du må gjennom en bakgrunnssjekk og så kan du sette i gang, sier han.

Uber får 20 prosent av det han tjener. Resten beholder han selv.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Taxiselskapet Uber er kontroversielt.

SE VIDEO: Fawzi Ahmed forteller om hvordan det er å være Uber-sjåfør.

Publikumssuksess

Også mange amerikanere, og tilflyttere som meg, benytter Uber nesten daglig.

Her i Washington har selskapet gjort livet enklere for oss som bor litt usentralt og tar mye taxi.

Før kunne en vente 45 minutter før en taxi kom. En måtte ofte ringe flere ganger og om nettene var det til tider umulig å få gjester ut av huset om de ikke bestemte seg for å kjøre selv.

I dag er det bare å trykke på det grå ikonet på telefonen, velge om du vil ha en limolignende svart bil, en stor SUV eller UberX som for eksempel kan være Fawzis enkle, men rene og hyggelige Toyota.

Det er litt som å kjøre med en kompis.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

SE VIDEO: NRKs korrespondent Tove Bjørgaas om å bruke Uber.

Kampanje mot konkurrenter

Men det har stormer rundt selskapet siden starten i 2010, ikke minst på grunn av selskapets aggressive måte å komme seg inn i nye markeder på.

I by etter by har Uber møtt motstand. De er blitt bedt om å la virksomheten sin opphøre fordi de mangler lisens, og der er blitt saksøkt flere steder.

Men likevel har Uber fått en sentral plass i taximarkedet andre steder, som for eksempel her i Washington. «To uber» er blitt et verb her på lik linje med «å google» for mange.

I den amerikanske hovedstaden forsøkte myndighetene også å stanse Uber i 2012 etter klager fra taxinæringen. Men etter en storm av klager til lokalpolitikerne ble selskapets aktivitet tillat, uten minstetakst gjennom det som fikk navnet «The Uber amendment».

I dag eksisterer Uber i 205 byer i 48 land, og her i USA er det blitt et foretrukket selskap for mange som tar taxi i jobben sin.

Uber kan trolig verdsettes til mellom 17 og 25 milliarder dollar, og ble kåret til årets selskap av avisen USA Today i fjor.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Taxi-protest mot Uber i Washington D.C. 28. oktober 2014

28. oktober protesterte de ordinære taxisjåførene i Washington D.C. i anledning av at bymyndighetene skulle avgjøre om Uber og konkurrenten Lyft skulle få fortsette sin virksomhet.

Foto: MARK WILSON / Afp

Callgirls og dritt om journalister

Travis Kalanick (38), som startet selskapet i 2010 ble lenge hyllet som en helt.

Men i det selskapet lanseres i Norge, er toppledelsen i det San Francisco-baserte selskapet ute i det hardeste været de har vært i så langt.

Det begynte med anklager om «uber-aggressiv» markedsføring flere steder.

Selskapet Lyft, som driver en lignende tjeneste, sier de kan bevise at Uber har drevet en styrt kampanje for å ødelegge dem. Flere Uber-sjåfører og rekrutteringsagenter har bestilt turer fra Lyft for deretter å kansellere dem.

Mer enn 5000 turer ble kansellert på kort tid, og dette har vært ødeleggende for Lyft, hevder ledelsen i selskapet.

Pupp og drittpakker

Kritikken mot Uber har forverret seg de siste ukene etter tre hendelser: En håpløs kvinnediskriminerende kommentar, en håpløs og enda mer kvinnediskriminerende reklamekampanje og helt over streken uttalelse på en middag i New York i forrige uke.

Travis Kalanick

Travis Kalanick er mannen bak Uber-ideen og fortsatt selskapets toppsjef.

Foto: HANDOUT / Reuters

Travis Kalanick, som altså er toppsjef for et betydelig globalt selskap, fleipet i vår med at selskapet burde hete «Boober» fordi han var blitt så populær hos damene etter at han startet det.

Dette fikk mange kvinnelige og andre bloggere her til å se rødt.

Men dette var ikke det verste. Ikke lenge etter lanserte Uber denne reklamekampanjen i Lyon i Frankrike. På selskapets nettside ble franske kunder lovet å bli kjørt rundt at vakre modeller i bare undertøyet dersom de bestilte en Uber.

Dette fikk journalisten Sarah Lacy som skriver for techbloggen pandodaily i Silicon Valley til å bestemme seg for at hun sletter Uber fra sin telefon.

Men Uber-ledelsen lot det stå til og gjorde noe enda verre:

På en middag i New York i forrige uke foreslo en annen i selskapets toppledelse, Emil Michael, at Uber burde bruke «en million dollar» på å leie inn researchere og journalister som kunne slå tilbake mot kritikken selskapet får i media ved å grave opp dritt om journalistene som har kritiserer UBER.

Kan skape kundeflukt

Kalanick har bedt om unnskyldning på vegne av sin kollega på Twitter, men her i USA beskriver enkelte kulturen i selskapet som råtten.

– De må få folk til å stole på deres app og deres sjåfører i stedet for et vanlig taxiselskapet. En konkurrent kan lett komme på banen med å markedsføre seg selv som en hyggeligere variant av Uber, sier professor Karen North ved Annenberg School of Communication til American Public Media-programmet Marketplace

I Silicon Valley rapporteres det om en betydelig nedgang i antall brukere, men det er for tidlig å si hvordan kritikken mot selskapet vil slå ut.

Kapitalisme i sin reneste form

Kritikere av selskapet beskriver det som hyper-kapitalistisk.

De hevder at kampanjen mot Lyft samt andre deler av selskapets markedsføringsstrategi viser at Uber er villige til å gjøre hva som helst for å vinne.

Mange stiller også spørsmål ved om sjåførene i Uber virkelig tjener 90.000 dollar i året slik selskapet hevder.

Etter de siste ukenes negative oppslag, svarer imidlertid flere som bruker Uber her i byen at det skal mer til før de slutter å bruke en tjeneste de er blitt nokså avhengige av.

Og Fawzi Ahmeder fortsatt lojal mot selskapet som har gitt ham et nytt levebrød.

– Jeg synes ledelsen i Uber har fått til utrolig mye. De har bygget opp et selskap som er verdt mange milliarder og har gitt mange et levebrød. Det er vanlige taxisjåfører som klager. De tåler ikke konkurransen, sier han.

Ahmed sier til NRK at han tjener 25-30.000 kroner i måneden på å kjøre på deltid.

Ahmed flytter snart til Iowa for å fortsette studiene der.

– Men jeg planlegger å fortsette som Uber-sjåfør, sier han.