Hopp til innhold

– 1000 fanger i norske fengsler er utviklingshemmet

Rundt én av ti innsatte i norske fengsler er psykisk utviklingshemmede, og i de aller fleste tilfellene har ingen oppdaget at de er det.

Ila fengsel

OPPDAGES IKKE: I de fleste tilfellene der utviklingshemmede soner, vet ikke de fengselsansatte at den innsatte er utviklingshemmet. Det er et alvorlig rettssikkerhetsproblem, mener en av Norges fremste eksperter på feltet.

Foto: Roald Berit / NTB scanpix

Det sier Erik Søndenaa, forsker ved kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels – og rettspsykiatri på Brøset i Trondheim.

Han er en av Norges fremste eksperter på kriminelle utviklingshemmede og har gjennomført en omfattende studie blant innsatte i norske fengsler, som viser at én av ti er psykisk utviklingshemmede. I alt sitter omkring 10.000 personer i fengsel på ulik straff per år.

Andre forskere har kommet til et lignende tall, noe som gjør at Søndenaa mener det er trygt å anslå at rundt 1 av 10 norske innsatte er lettere utviklingshemmet.

I går fortalte NRK om en sterkt utviklingshemmet mann som skal ha blitt seksuelt misbrukt av andre innsatte ved Ila fengsel.

Mannen har en IQ på 53, men de fleste i Søndenaas studie var lettere psykisk utviklingshemmede med en IQ mellom 75–55. Gjennomsnittlig har mennesker en IQ på rundt 100.

I Søndenaas forskningsstudie var en tredjedel av de utviklingshemmede undersøkt i rettsapparatet, mens to tredjedeler ikke var utredet i det hele tatt.

Ble ikke utredet

IKKE UTREDET: I en omfattende studie blant norske innsatte ble 143 personer utredet. Over 10 prosent var utviklingshemmet. I bare 1 av 3 tilfeller var utviklingshemmingen oppdaget.

Foto: Marco Vaglieri / NRK

– Rettssikkerhetsproblem

Det betyr at hverken politi, forsvarer, påtalemyndighet, domstolen eller Kriminalomsorgen har oppdaget utviklingshemmingen.

Dermed mister de muligheten til nedsatt straff og bedre soning som de ellers kunne fått ifølge straffelovens paragraf 80.

Forsker Erik Søndenaa

ALVORLIG RETTSSIKKERHETSPROBLEM: Den fremste eksperten på utviklingshemmede i Norge, Erik Sødnenaa, er dypt bekymret for mangelen på kunnskap om utviklingshemmede.

Foto: Ola Flyum / NRK

Den manglende oppdagelsen av utviklingshemningen hos den kriminelle er derfor et alvorlig rettssikkerhetsproblem, mener Søndenaa, og sier at det er nesten totalt fravær av kunnskap om dette i de forskjellige instansene.

– Man ser ikke at personen er sårbar tilsvarende utviklingshemming fordi verken politi, domstoler eller fengsel har kunnskap om hva utviklingshemming er, sier han.

Søndenaa synes dette er spesielt problematisk ettersom det i år er 25 år etter den store ansvarsreformen, mer kjent som HVPU-reformen, som skulle forbedre levevilkårene for nordmenn med psykisk utviklingshemning.

Men lite har endret seg når det gjelder de kriminelle utviklingshemmede.

Disse oppdager ikke utviklingshemmingen

BLIR IKKE SETT: Til tross for at utviklingshemmede møter en rekke instanser på vei mot soning, blir de fleste ikke oppdaget. Det har konsekvenser både for straffeutmåling og soningsforhold.

Foto: Marco Vaglieri / NRK

Blir ikke rehabilitert i fengsel

Ifølge Søndenaa blir dømte utviklingshemmede ofte overlatt til seg selv og deltar ikke i aktiviteter som begunstiger innsatte i fengsler. Hans studier viser at det er tre ganger så stor sannsynlighet for at utviklingshemmede begår nye kriminelle handlinger når de slipper ut av fengsel.

– De deltar ikke i rehabiliteringsprogrammer, de isoleres i fengsel og får heller ikke noen oppfølging fra fengselstjenestene, sier han.

Gruppen faller mellom alle stoler og den manglende kunnskapen gjør at situasjonen ikke bedres for dem.

– Dette er ikke en gruppe som presser seg frem, sier forskeren.

– De har store egne problemer å hanskes med, og er dårlige på å fremme egen sak.

– Skjønner lite av sin kriminalitet

En rekke fagpersoner som NRK har vært i kontakt med kjenner seg igjen i Søndenaas forskning.

Spesialrådgiver og psykolog Randi Rosenqvist ved Ila fengsel og forvaringsanstalt sier tallene til Søndenaa stemmer godt overens med situasjonen på Ila.

– Omkring ti prosent av våre fanger er lettere utviklingshemmede. Dette er en veldig problematisk gruppe å forholde seg til, sier hun.

Ifølge Rosenqvist skjønner de veldig lite av sin rolle i fengsel, sin kriminalitet og systemet i fengsel.

– Det som er mest bekymringsfulle for de forvaringsdømte er jo at de ikke slutter å være psykisk utviklingshemmede under soningen slik at vi må jobbe veldig med å få gode tilbud før de kan løslates. Det er en lang prosess, sier hun.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger