NRKs reporter Gry Veiby dro på besøk til to engleentusiaster med et åpent sinn.

Jeg er på besøk hos Guri Pernille Ribe. Det er også Ellen Sandvik Mikkelsen. Begger er på min alder. Begge bor i Oslo. De tror på engler. Det gjør ikke jeg.

For meg er engler i snøen, på glanspapir eller gamle i slagere. For Guri og Ellen er engler en del av hverdagen.

Feminin energi

– Jeg har en feminin energi som er min skytsengel. Hun ser at jeg er syk av denne fargen her, mørk sirissrosa-lilla, veldig klar og tydelig. Jeg føler at hun er et godt forbilde for det jeg ønsker å være.

Vi sitter rundt et stort trebord i et romslig hvitmalt kjøkken. Begge har gått på prinsesse Märthas engleskole. Nå prøver de å forklare hva engler er.

– Hvis du skal begynne på en ny skole, du skal møte dem du går i klasse med, det er kanskje 14 elever i klassen din. Det er dem du blir kjent med i din klasse på skolen. På skolen er det veldig mange flere elever, vi vet ikke akkurat hvor mange, men det er veldig mange. Det er opp til deg om du har lyst til å snakke med dem. Det er opp til deg om du møter et menneske ut fra hjertet ditt, om du tillater vedkommende å komme deg i møte. Litt sånn er det også med engler.

Guri og Ellen forklarer og forklarer. Jeg må innrømme at jeg fortsatt har litt problemer med å forstå hva de snakker om.

– Er det et svar på spørsmålet om hvordan en engel ser ut?

– Nei.

Engler rundt oss hele tiden

– Er det en engel her nå?

– Det er engler rundt oss hele tiden.

Det blir med ett stille rundt kjøkkenbordet. Jeg prøver å merke nærværet av engler.

– Ser dere noe bak meg nå, en form for energi for eksempel?

– Du har din engel bak deg.

Bak høyre skulder, altså.

– Dette er din engel, din skytsengel som alltid har vært hos deg. Den er ikke her for meg.

Jeg ser ingenting, men merker jeg en slags varme?

Med en skytsengel jeg ikke visste jeg hadde, går jeg ut i vinterdagen