– Vil aldri kunne se mine barn i øynene om jeg sier ja til gruve

– Akkurat her slipper jeg reinflokken ut på vinterbeite.

Den 34 år gamle reindriftssamen Niklas Spik kjører sakte langs en smal grusvei i Kallak, et furukledd område nordøst i den svenske kommunen Jokkmokk.

Her i Kallak har slekta til Spik drevet reindrift i generasjoner. Nå kan 34-åringen bli tvunget til å legge ned livsverket, fordi et britisk gruveselskap ønsker å starte malmgruve i nettopp Kallak.

– Reinbeitedistriktet vårt er så smalt akkurat her. På den ene siden er det regulerte elver og på den andre siden sterkt trafikkerte veger. Ei gruve vil kappe reinbeitedistriktet i to, slik at vi ikke kommer oss fra sommer- til vinterbeitet. Gruva vil være som et stikk i hjertet, forteller Niklas Spik til NRK.

Malmverdier for mange milliarder kroner

Allerede på 40-tallet ble det påvist store malmforekomster i Kallak. I berggrunnen finnes verdier for mange milliarder kroner. Men på grunn av manglende lønnsomhet i gruvenæringa har malmreservene fått ligge i fred.

På 90-tallet ble den svenske mineralloven endret, og den avgiften gruveselskapene måtte betale til staten satt lavere . Mens avgiften før var på 50 prosent, ble den i 1993 endret til 0,5 promille. Etter det har gruveprosjektene stått i kø i Sverige.

• LES OGSÅ: Kallak kan avgjøre Riksdagsvalget

I 2006 kastet britiske Beowulf Mining sine øyne på Nord-Sverige. Gjennom underselskapet Jokkmokk Iron Mines ble det søkt om tillatelse til å gjennomføre prøveboringer etter malm i Kallak.

Reindriftssamen Niklas Spik stilte seg først avventende, men innså etterhvert konsekvensene. Nå sier han tvert nei til gruve.

– Vi vil bli tilbudt erstatning, men det nytter ikke hvor mange millioner de vifter med. Jeg vil aldri kunne se mine barn i øynene, om vi sier ja til gruve her, sier Niklas.

Håper på 200 nye arbeidsplasser

På begynnelsen av 60-tallet var det oppgangstid i Jokkmokk, som ligger midt i svenske Lappland. Ei større vannkraftutbygging hadde gitt arbeidsplasser i fleng. Det var butikker og kafeer på hvert et gatehjørne og hele tre kinoer å velge i.

På det meste bodde det over 12000 mennesker i Jokkmokk.

Siden den gang har folketallet i Jokkmokk sunket jevnt og trutt. I dag har kommunen knappe 5000 innbyggere. Arbeidsledigheten er på 8,9 prosent, høyere enn det svenske landsgjennomsnittet.

– Kommuneøkonomien i Jokkmokk er mildt sagt elendig, forteller kommunalråd, sosialdemokrat og gruvetilhenger Stefan Andersson.

• LES OGSÅ: Takknemlige gruvemotstandere

Fra kontoret sitt i fjerdeetasjen på kommunehuset i Jokkmokk leder han et evigvarende effektiviseringsarbeid.

– Vi har stengt flere skoler og barnehager fordi innbyggertallet reduseres. Butikker legges til stadighet ned, og nyetableringer er det få av på grunn av manglende kundegrunnlag.

Den planlagte gruva i Kallak vil gi mellom 200 og 300 nye arbeidsplasser i en 15-årsperiode. Stefan Andersson tror malmgruva vil gi hele næringslivet i Jokkmokk en kraftig oppsving.

Han viser til Pajala litt lenger nord i Sverige, der det ble åpnet ny gruve i fjor.

– I Pajala står unge mennesker i boligkø. Der har utflyttingen nå stanset, sier Andersson, som håper på en liknende utvikling i Jokkmokk.

Gruvesaken har skapt dyp konflikt i Jokkmokk de siste månedene. Debatten har vært knallhard i både aviser og på sosiale medier. På gata har enkelte sluttet å hilse på hverandre.

Da gruveselskapet i sommer skulle gjennomføre prøveboringer i Kallak, ble det møtt av demonstrerende reindriftssamer og miljøvernere.

• LES OGSÅ: Støtter ulovlige gruveaksjoner

Stefan Andersson mener kommunen har plass til både reindrift og gruvedrift.

– Vår kommune er like stor som halve Sveits. Om vi ikke sier ja til gruve, ja, da må gruvemotstanderne fortelle meg hva vi skal leve av her, sier Andersson til NRK.

Kan bli Sveriges Altakonflikt

Sommerens protester endte med at demonstrantene til slutt ble båret bort av politiet. Den eldste som ble båret bort, var en reindriftssame på 83 år.

Bildene fra Jokkmokk likner demonstrasjonene under Altakonflikten i Finnmark på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet.

Demonstrasjonene den gang fikk store konsekvenser for samenes rettigheter i Norge.

– Sverige har kommet kortere enn Norge i arbeidet med samiske rettigheter. Mange samer i Sverige håper derfor gruvekonflikten i Kallak skal få like store konsekvenser for samiske rettigheter i Sverige som Altakonflikten hadde for samene i Norge. Kallak har derfor blitt en symbolsak for svenske samer, sier Henrik Blind, som til daglig jobber i sameskolen i Jokkmokk.

Ved siden av er han lokalpolitiker for Miljöpartiet, det eneste partiet i Jokkmokk som sier nei til gruvedrift.

• LES OGSÅ: Gruvebølgen i nord er et overgrep

– Samene i Jokkmokk har måttet akseptere vannkraftutbygging og en storstilt skogsdrift. Et sted må det settes en grense, sier Henrik Blind.

Nå i helga er flere hundre samer og miljøvernere samlet til protestmarkeringer i den svenske hovedstaden. Demonstrantene har reist til Stockholm fra hele norden. En av dem er reindriftssamen Jonas Vannar.

– Jeg føler vi får støtte fra samer over hele nordkalotten i kampen mot gruve i Kallak. De frykter at det samme skal skje hos dem. Derfor er dette en sak som ikke bare gjelder Jokkmokk, men hele Sapmi, sier Jonas Vannar.

Store protester i vente

Tidligst på nyåret avgjør det britiske gruveselskapet Beowulf Mining om det skal gå videre med gruveplanene i Kallak. Først skal 200 tonn med malm analyseres grundig i Finland. Til slutt er det den svenske regjeringen som sier ja eller nei til malmgruve i Jokkmokk. Sier den ja, er det flere demonstrasjoner i vente.

– Da blir det massive demonstrasjoner. Da er det strid, sier Niklas Spik til NRK.

– Hvor langt er du villig til å gå?

– Så langt det er nødvendig. Vi vil aldri akseptere en gruve her.