– Vi trenger mer kunnskap om rekene

Det er blant annet det gode fisket i Varangerfjorden som har fått ledelsen i organisasjonen til å etterlyse mer fakta rundt bestandene.

– De siste årene har vi hatt et veldig bra rekefiske i Troms og Varanger, og vi er veldig godt fornøyd med det. Så ut fra det ønsker vi mer kunnskap om bestandene og komponentene rundt, forteller assisterende generalsekretær Jan Birger Jørgensen i Norges Fiskarlag.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I dag er det ingen kvotebegrensninger på rekefisket i Finnmark, Troms og Nordland. Jørgensen mener forskning på bestandene vil gjøre oss i stand til å høste forsvarlig i fremtiden.

Fiskarlaget har også bedt Fiskeridirektoratet se nærmere på regelverket for fiske etter reker i de tre nordligste landsdelene.

• Se også: Rekefiske i Varangerfjorden
• Les også: WWF: -Dropp rekene i år

Rekefiske som levebrød

Det var få som hadde troen på prosjektet. Men reketråling på Varangerfjorden ble levebrødet for de to fiskerne om bord i reketråleren «Dansken»

– Livsstilen er jo jobben. Da ser man helst at man er på sjøen hver dag for å få tida til å gå, sier fisker Geir Atle Davidsen.

Det var i juni i fjor at Davidsen og den danske skipperen Kent Jensen gikk i gang, og ble møtt med skepsis. Før jul i fjor så var de to godt fornøyd med fisket.

• Les mere her: Prosjektet hadde dårlige odds

Rekenæringen i nord

Det er lang avstand til markedene fra Nord-Norge og store volum har ført til at man fryser rekene om bord. Flåten i sør koker de store rekene om bord og leverer de ferske til hjemmemarkedene på Sørlandet og Østlandet.

Frossen reke gir lavere pris enn ferskvare. I fjor lanserte daglig leder, Svein Ruud, i Norway KingCrab nye løsninger. Selskapet på Bugøynes i Varanger ville fly levende reker fra Norge til Kina.

• Les mere her: Vil fly levende reker til Kina

Truet av lakselusmidler

Det ble i 2011 påvist så høye konsentrasjoner av lusemidler i miljøet at det kunne ødelegge skalldannelsen til krepsdyr som krabber og reker.

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) undersøkte to lakselusmidler som er funnet i vann, sjøbunn, blåskjell, krabber, reker og tanglopper, opplyser Klif.

Ifølge en studie fra Folkehelseinstituttet fortsatte økningen i salget av midler mot lakselus i 2013.

Et nytt forskningsprosjekt, som utføres av det uavhengige forskningsinstituttet IRIS i Stavanger, undersøker hvilke konsekvenser økt bruk av legemidler i kampen mot lakselus har på det naturlige miljøet i havet.

• Les mere her: Bekymret for legemidler i oppdrett
• Les også: Lager beredskapsforum for rømt oppdrettslaks

Det første norske rekefiske

Allerede i 1897 påviste Johan Hjort store rekeforekomster i Langesundsfjorden. Høsten etter var et lønnsomt rekefiske i gang, skriver Havforskningsinstituttet på sine nettsider.

Før det var det bare i Drammensfjorden at man kjente til større forekomster. Her var reken blitt fisket med håv.

Fram til første verdenskrig ble det årlig fisket 400–500 tonn med reker i Norge, hovedsakelig i Østfold og Rogaland. Etter krigen og fram til 1935 steg fangstene til over 3.000 tonn årlig.

Samtidig arbeidet rekefisket seg sakte nordover. Rekefisket var i oppstarten en enkeltmannsbedrift, og fremdeles domineres rekeflåten i sør av små fartøy med et mannskap på en til to.

Fiskeri

Siden 1990-tallet har de totale fangstene vært omkring 5.000 tonn årlig.

De største variasjonene i fangstene er i Troms og Finnmark.
Landingene sør for 62°N har vært stabile omkring 3.000–5.000 tonn.

Siden slutten av 1970-tallet opplevde imidlertid de nordlige fylkene et fall fra
ca. 25.000 tonn i toppåret 1984 til under 1.000 tonn per år siden tusenårsskiftet.

Hovedårsaken til denne utviklingen var en gjennomgripende
omstrukturering og effektivisering av rekeindustrien i Nord-Norge, som man kan lese mer om i havforskningsrapporten.

• Les også: Oddekalv hyller nordlandsfiskerne
• Les også: Reker dumpes og selges ulovlig