Asylsøkerne er glad for nei til stort asylmottak

Den omstridte debatten om etablering av et asylmottak i de gamle lokalene til Nordlys hotell i Alta, ble avgjort under kommunestyret i dag. Flertallet stemte nei til en sentralisert bosetting av asylsøkere, med bare seks stemmer mot.

Det er noe asylsøker Alice Bakondukite fra Burundi egentlig svært glad for.

– Jeg har bodd i et sentralisert mottak, og bor nå i desentralisert mottak. Jeg vil av hele mitt hjerte si at det er mye bedre å bo i desentralisert mottak, sier Bakondukite til NRK.

• LES OGSÅ: Anklages for brune holdninger

Vil beholde dagens ordning

I kommunestyremøtet var det Kystpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet med varaordfører Ronny Berg i spissen, som sørget for flertall for sitt forslag. De mener dagens modell fungerer bra for de 180 asylsøkerne som er i Alta.

Arbeiderpartiet ønsket å utsette behandlingen av hele saken, men fikk ikke gehør for det blant de andre altapolitikerne.

Asylmottakssaken der det ble søkt om dispensasjon på å gjøre om fra hotelldrift til boligformål, ble først utsatt i planutvalget, men ble likevel tatt opp som tilleggssak i kommunestyret.

– Saken ble løftet til kommunestyret av respekt for søkerne. Selv om jeg har vært imot selve saken, så mener jeg at man måtte få et ja eller nei. Så kan man eventuelt bruke de klagemulighetene som finnes etterpå, sier varaordfører Ronny Berg.

Avslaget i kommunestyret mandag, ble begrunnet med følgende tre punkter:

• Områdeplanen for bydelen Bossekop er ikke ferdig utarbeidet før i 2015.
• Det er ikke trafikksikkert for barn og unge å ha et uteområde 50 meter fra E6.
• Kommunestyret ønsker å fortsette med desentralisert bosetting av flyktninger.

• LES OGSÅ: Politiet avviser økt asylkriminalitet
• LES OGSÅ: – Asylsøkere er like farlige som turister på Hurtigruten

– Glad det ble nei

Alice Bakondukite bor desentralisert i Alta som asylsøker. Hun mener det var bra at kommunestyret sa nei til å samle opp mot 90 asylsøkere i et stort, felles asylmottak.

– I et desentralisert mottak er det en hel bygning kun for kvinner og barn, og en bygning bare for menn. Slik det var tenkt i Bossekop skulle alle sammen vært i samme bygning. Jeg vet ikke hvordan det ville blitt, sier hun.

Bakondukite tror et mer sentralisert mottak ville vært stigmatiserende for asylsøkerne, som prøver å finne sin plass i lokalsamfunnet.

– Det ville blitt mer «Pass deg!» «Der er asylsøkerområdet!». Da ville de sett på oss på en annen måte. Det blir vanskeligere å komme seg inn i lokalmiljøet, slik vi gjør i dag. Nå er det ingen som tenker på oss på annen måte enn at vi er mennesker som kanskje trenger hjelp, men som er som alle andre. På et sentralisert mottak vil alle sammen som bor der få skylden, om noen for eksempel stjeler i en butikk. Da blir vi de som stjeler sykler, eller de som stjeler i butikken, tror hun.

• LES OGSÅ: – Alta har mye å lære av asylmottaket i Vadsø

Blir lettere integrert

I desentralisert mottak er det lettere å komme i kontakt med nærmiljøet og naboene. Asylsøkerne føler da at de blir en del av samfunnet.

– Vi blir kjent med hverandre, når vi er bare 12 som bor sammen. Det er ikke lett når vi bor så tett på hverandre og er fra forskjellige land, men vi prøver i hvert fall. Som nabo er det lettere å få kontakt, lettere å bli integrert i Norge, å snakke norsk, og føle at man er en del av det norske samfunnet, selv om vi er asylsøkere, sier kvinnen fra Burundi.

Bakondukite tror at dersom mange flere med forskjellig bakgrunn og forskjellige traumer bor sammen, blir det konflikter. Om det i tillegg bor menn og kvinner sammen, mister mange friheten de har i dag.

– Vi har ikke jobb, vi går ikke på skole, vi prøver så godt vi kan å tilpasse dagene. Om vi må forholde oss til over hundre mennesker hver dag, så blir det mere depresjoner, tror hun.

• LES OGSÅ: – Synes du det er greit å steine mennesker?

Ønsket ikke stort mottak

Fremskrittspartiets Ronny Berg var svært kritisk til å opprette et stort felles mottak i Bossekop. Han innrømmer at det kom en del uheldige utspill i forhold til denne saken.

– Det er ingen som har sagt nei til å ta imot asylsøkere, for de er i Alta i dag. Det er bare snakk om man skal sentralisere dem i ett bygg. Det er det vi ikke ønsker, sier Berg.

– Hvorfor er du imot et sentralisert mottak?

– Forskning viser at desentraliserte mottak gjør det er enklere å integrere mennesker, for kommunen de skal bosette seg i. Derfor ønsker man ikke å endre på noe som fungerer greit i dag, svarer han.

Han sier de ikke ønsker å gamble med noe som allerede fungerer godt.

– Hvorfor skal man da prøve seg på et slikt bygg med så mange mennesker i lag, når det fungerer bra som det er i dag? For dem som ønsker å bli igjen i Alta vil det bli enklere å integreres i kommunen. De er vant til å bo ute blant innbyggerne og ikke bare med asylsøkere, med et nettverk og et nabolag, fastslår Berg.