– Jeg vil bare ha en jobb

Utenfor en matbutikk sitter Maria fra Romania med et pappkrus foran seg på fortauet.

– Jeg har tjent omtrent femti kroner så langt i dag, sier hun og viser fram pappkoppen med penger.

– På en dag kan jeg tjene rundt to hundre kroner, sier hun på gebrokkent engelsk.

Maria forteller at hun sover i en bil på parkeringsplassen lengre ned i gata. Hun peker på det svarte håret sitt og sier hun trenger en dusj.

– Jeg har ikke mulighet til å dusje. Jeg har ingen rene klær. Det er et problem.

To utlendinger som går forbi kvinnen på fortauet, slipper noen mynter i begeret hennes.

Maira smiler, men sier at tigging er ikke noe bra jobb.

– Jeg spør alle som snakker med meg om de har en jobb til meg, jeg kan gjøre hva som helst, vaske eller servere. Jeg ønsker meg bare en skikkelig jobb.

– Tyver

«Romfolk er tyver, de er ikke egentlig fattige og de styres av bakmenn».

Dette er eksempler på myter som ifølge Antirasistisk Senter bidrar til å skape fordommer mot romfolk.

– Det er en hel del slike ting som sies og som blir akseptert som sannheter, sier leder i Antirasistisk Senter Kari Helene Partapuoli til NRK.

• Les også: – Uhygeniske forhold

Ansvar

Antirasistisk Senter lanserte i 2012 rapporten "Tilreisende Rom i Oslo – En rapport om romfolkets hverdag", basert på seks måneders feltarbeid.

Partapuoli mener myter kan legitimere og bygge opp under negative holdninger.

– Alle som deltar i samfunnsdebatten har et ansvar her. Vi har et spesielt ansvar fordi rombefolkningen i Europa er en av de gruppene som er mest forfulgte. Når vi har en så utsatt gruppe i våre gater, så har vi et ansvar for å møte dette med verdighet og ikke minst mer korrekte opplysninger, sier Partapuoli.

– Det virker som om folk ønsker at det er de enkle versjonene av historiene som skal være de riktige. Det kommer sjeldent frem at den største delen av tiggingen ikke er organisert og at det ikke i særlig grad er bakmenn bak tiggingen, sier Partapuoli.

(Artikkelen fortsetter under videovinduet)

Selvsensur

Også på sosiale medier spres historier om rom som Antirasistisk Senter ikke mener stemmer med virkeligheten i Norge.

Blogger Liv Inger Resvoll mener alle har et ansvar for å utøve selvsensur på sosiale medier og ikke bidra til å spre myter.

– Ett eksempel er en artikkel om at barn til romfolket er dopet for å være rolige mens foreldrene tigger. Hver og en av oss har et ansvar for hva vi deler i sosiale medier. Dersom vi ikke vet at det vi klikker liker på eller deler, er riktig, så bør vi la være, sier Resvoll.

Etterlyser kunnskap

– Det er mange forestillinger om rom i Norge som stemmer lite med virkeligheten.

Det sier sosialantropolog og NOVA-forsker Ada Engebrigtsen som har gjort feltarbeid og forsket på rom.

– Kunnskapsnivået er forholdsvis lavt. Det er en god del studier som tilbakeviser at tigging er koblet til trafficking og at det er bakmenn som står bak. Det hersker også forestillinger om at de ikke er fattige og at de er ett folk. Det trengs mer kunnskap på dette feltet, sier sosialantropologen.

Forsker på tigging

I forbindelse med tiltakspakken mot tigging, foreslår regjeringen å bevilge én million kroner til et forskningsprosjekt om tigging.

• Les også: Takker nei til tigger-midler
• Les også: Politiet advarer mot tiggere

– Det trengs mer kunnskap. Én million er en begynnelse. Det kan gi prosjekter som kan samle kunnskapen og informasjon om tiltakene som finnes rundt omkring, og ikke minst se på hva som skjer i Romania, sier Engebrigtsen.