Vil svarteliste «ukjent pøbelgran» langs kysten

Derfor er natur- og miljøvernorganisasjonen denne helga i Vesterålen i Nordland for å kartlegge den noe mindre kjente delen av «pøbelgranene».

Grantypen er en krysning av stikagran og hvitgran, som begge er omtalt som høyrisikoplanter i Miljødirektoratets svarteliste over uønskede arter i Norge, men det er fortsatt tillatt å plante den.

– Lutzgrana er problematisk, og kunnskapsgrunnlaget vi har er dårlig. Den er ekstremt lik sitkagrana, og derfor er det sannsynlig å tro at den er underrapportert, sier naturmangfoldrådgiver Sverre Lundemo i WWF til NRK.

Konsekvensen av den manglende informasjonen er at grantypen kun står oppført med lav risiko på svartelista, mener Lundemo. Det vil de gjøre noe med nå.

– Vi mener den hører hjemme på samme nivå som sitkagrana. Da siste utgave av svartelista kom for fem år siden var det veldig få oppføringer av lutzgran, men iløpet av de siste årene har vi veldig mye dokumentasjon på at også den sprer seg, forklarer han.

Fortrenger annen natur

Mens sitkagran hovedsaklig finnes i kyststrøkene fra Vest-Agder til Nord-Trøndelag, er lutzgran mest brukt nordpå.

Hovedsaklig i Nordland, der egenskapene som mer hardfør gjør at den brukes som erstatning for sitka.

• Les også: Frykter «pøbelgran» vil gi økologisk katastrofe
• Les også: WWF: – Denne grana må stoppes

– De har lette frø som gjør at de sprer seg langt fra plantefeltet, opptil én kilometer. Samtidig etablerer de seg relativt lett på truede naturtyper, og skygger ut vegetasjonen som allerede finnes der fra før.

– Det gjør igjen at mange av plantene som vokser der opprinnelig forsvinner, hevder naturmangfoldsrådgiveren.

NRK har tidligere fortalt at fylkesmennene gir tillatelse til å plante mer av treslag som truer den norske naturen, noe Naturvernforbundet omtalte som et paradoks.

– Må bli mer restriktiv

Det er også tilfelle med lutzgrana, og nå ber WWF myndighetene bli mer restriktiv.

– Det er et problem at det fortsatt gis tillatelse. Både myndighetene og fylkesmennene må ta i bruk den nyeste kunnskapen om spredningsevnen og påvirkningen grantypen har på naturen når de skal ta stilling til søknader, lyder oppfordringen fra Sverre Lundemo.

Han skal selv være tilstede i Vesterålen i helga i forbindelse med seminaret om fremmede treslag, der også Norsk Botanisk Forening og Naturvernforbundet deltar.

I utgangspunktet kommer neste utgave av svartelista ut i 2017, men det er ingen grunn til å vente, mener organisasjonen.

– Myndighetene kan be om en ny vurdering av enkeltarter når som helst. Nå har miljødirektoratet gitt midler til kartlegging av lutzgrana, så det blir interessant å se hva som skjer, påpeker Lundemo.