– Trodde leteoppdraget var en del av «Cold Response »

Fartøysjef Kjetil Vik reagerte med vantro da han fikk vite at det var et Hercules-fly som var forsvunnet fra radaren.

– Hercules var det siste flyet jeg trodde jeg skulle få oppleve å lete etter. Norge har hatt Hercules siden slutten av 1960-tallet. Det har aldri vært noen alvorlige ulykker med flytypen, og det blir ansett som ett av de tryggeste flyene i hele verden, sier Vik til NRK.no.

Trodde det var øvelse

Han og mannskapet på fem var det første Sea King-helikopteret som deltok i søket etter Hercules-flyet som styrtet i Sverige. Da besetningen ble bedt om å delta i letingen trodde de at de skulle delta i militærøvelsen Cold Response.

– Vi var i ordinær beredskap og hadde ikke fått beskjed om at vi skulle delta i øvelsen. Vi fikk en telefon fra HRS, og det er uvanlig. Normalt får vi utkalling via et radiooppcall fra en håndradio som vi går og bærer med oss hele tiden, sier Vik.

Skjønte alvoret over Vestfjorden

Like etter klokka 16 torsdag 15. mars var skvadronen på vingene, og satte kursen mot Evenes.

– Hele turen oppover Vestfjorden satt jeg og tenkte at «nå må de snu oss snart». Vi kunne ikke bruke ettermiddagen på Cold Response-øvelsen. Men jo nærmere Evenes vi kom, og jo mer informasjon vi fikk, skjønte vi at det ikke var noen øvelse. Det var et fly som var savnet.

Underveis får besetningen også vite at det savnede flyet er en Hercules-maskin. At det var et norsk fly fikk besetningen først vite når de er på plass i Sverige.

Lette etter kolleger

– I det øyeblikket skjønte vi at noen om bord hos oss kjenner noen om bord i det savnede flyet. Da vi fikk navnene ble det personlig. Det blir det straks en litt vanskeligere operasjon. Du tenker og vurderer på en annen måte.

• Les også: Mannskapet snakket med flytårnet rett før ulykken
• Les også: Skal fire ned fjellklatrere for å lete i fjellveggen

Som fartøysjef har Kjetil Vik ansvar for besetningen om bord.

– Et slikt leteoppdrag krever full konsentrasjon. Det å kjenne de du leter etter blir en ekstra faktor i forhold til å gjøre en god jobb.

Luftforsvaret er en liten arbeidsplass, og alle kjenner alle. En av de omkomne, kaptein Bjørn Yngvar Haug, har vært stasjonert i Bodø i flere år.

– Følelsesmessig er det et av de vanskeligste oppdragene jeg har vært med på, sier Vik til NRK.no.

Vind, snøfokk og lavt skydekke

Det var lavt skydekke og snøfokk i Kebnekaise-fjellet da Sea Kingen lette etter det savnede flyet. I ettertid har det vist seg at Vik og mannskapet bare var to kilometer fra selve havaristedet.

– Det var ene og alene været som gjorde at flyet ikke ble funnet før det var gått et døgn. Været og turbulensen tillot ikke leting i de mest aktuelle områdene. Vi kom rett og slett ikke opp i den høyden vi måtte, sier Vik.

Fryktet det verste

Selv fikk han raskt en dårlig følelse da han skjønte hvor lenge flyet hadde vært savnet i flere timer.

– Når et fly har vært savnet så lenge, og det ikke kommer noen nødmeldinger skjønte vi at det var liten sjanse for at de hadde foretatt en kontrollert nødlanding.

• Les også: Tar i bruk radar i Hercules-søk

I ettertid har besetningen slått seg til ro med at de gjorde det de kunne under vanskelige forhold.