Eksplosjonen var nesten femten ganger så kraftig som bomben som rystet regjeringskvartalet 22. juli, og fortsatt har ikke Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) noe godt svar på hva som skjedde.
– Konklusjonen kommer i slutten av august, men jeg vil samtidig presisere at det ikke blir en konklusjon med to streker under svaret. I hvilken grad det blir spekulasjoner eller fakta, er vanskelig å si, sier senioringeniør Gry Haugsnes i DSB til NRK.
20 bygninger og flere kjøretøy gikk til himmels da lastebilen med 15 tonn flytende sprengstoff 17. desember i fjor begynte å brenne og senere eksploderte. Takstmenn regnet seg i etterkant fram til at de omfattende skadene beløp seg til om lag 60 millioner kroner.
Skal samle inn beviser
I dag er eksperter fra DSB tilbake i området for å få på plass de siste brikkene i sin jakt på årsaken.
– Målsetningen er å samle sammen fragmenter fra lastebilen etter eksplosjonsulykken. Det er en del av bevismaterialet som kan bidra til at vi får et bedre bilde av hendelsen, sier Haugsnes.
DSB var allerede i desember i Drevja for å plukke opp synlige gjenstander etter eksplosjonen. Nå skal de finne det som lå skjult under snøen.
– Vi ser på det som en av de viktigste kildene til informasjon for å forstå hvorfor det begynte å brenne og hvorfor brannen medførte eksplosjonen i kjøretøyet.
Omfattende etterforskning
Så langt har DSB vurdert skadeomfanget på bebyggelsen, intervjuet vitner og analysert rystelsesmålinger. Eksplosjonen ble registrert av en målestasjon i Bardufoss – flere hundre kilometer unna.
Letingen etter gjenstander er den siste steinen som ikke er snudd og Haugsnes sier det er uvanlig at DSB gjennomfører en så omfattende etterforskning som de har gjort.
– Dette er ingen standard prosedyre for DSB og heller ikke for noen andre miljøer i Norge, men det vi har landet på er at det er avgjørende. Det var der ulykken skjedde og det er der de siste bitene av lastebilen ligger igjen.
Fryktet 1.500 griser måtte avlives
Et førtitalls personer ble evakuert fra området da lastebilen tok til å brenne og politiet opprettet en sikkerhetssone med radius på én kilometer.
Da grisebonde Steinar Jakobsen slapp inn til gården sin hvor de 1.500 grisene hans hadde vært isolert i ett døgn, fryktet han det verste.
– Stemningen er ikke god akkurat nå. Vi er forberedt på at vi må avlive grisene om det blir nødvendig, sa grisebonde Steinar Jakobsen til NRK samme dag.
Han fryktet at grisene hadde fått i seg glassbiter fra de utblåste vinduene i fjøset, men til alt hell hadde de aller flest unngått glasskårene. 20 griser var ikke like heldige og måtte avlives.