Forsvarstopp: – Nå kan vi igjen snakke om en kald krig

For øverste leder av Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), Morten Haga Lunde, er 2014 blitt året der mye har endret seg.

Et år han har vært nødt til å fryse mye av kontakten med russerne, og samtidig børste støv av gamle begreper.

– Det er året vi henter tilbake begrepet «kald krig» fra arkivet. Vi trodde vi hadde parkert begrepet, men det er tilbake. Både i nyhetsbildet og i sikkerhetspolitikken, dessverre.

Mer om det om litt. Men først:

Det er tidlig morgen og NRK er på vei til et sted noen mil utenfor Bodø. Ved et anonymt skilt med navnet «Reitan» svinger vi til venstre, og fortsetter oppover mot fjellet.

Fortsatt er det lite som forteller oss hva som skjuler seg inne i området.

Gjemt i et fjell, øst for Bodø ligger nemlig et av Norges aller viktigste forsvarsanlegg. Og i løpet av det siste året har jobben de gjør her blitt stadig mer utfordrende og kompleks.

Sammen med et hundretalls ansatte går NRK i dag gjennom en flere hundre meter lang korridor inn i fjellet. Vi er på vei inn til Forsvarets operative hovedkvarter, som siden 2009 har ledet alle norske militære operasjoner i inn- og utland – samtidig som en nabo i øst blir overvåket døgnet rundt.

NRK skal få et unikt innblikk i deres verden.

Hemmeligstemplet informasjon

– God morgen, sier Generalløytnant Morten Haga Lunde høyt, mens han entrer et stort møterom tidlig denne morgenen.

Lunde er øverste leder for FOH, og starter hver dag med en gjennomgang av nattens hendelser.

Det som blir sagt på disse møtene er så hemmeligstemplet at NRK kun får være med i starten.

Denne dagen blir Lunde og forsamlingen på et femtitalls personer brifet om hvordan FOH bisto norsk politi under en væpnet aksjon på Vinstra.

Men det er også alt NRK får høre får vi må forlate rommet. «Sperret område» «Nato-class», står det på døren der morgenbrifen fortsetter uten NRK til stede.

Inn i hjertet

I 2009 flyttet regjeringen Forsvarets operative Hovedkvarter fra Jåttå utenfor Stavanger til fjellanlegget på Reitan utenfor Bodø. Siden den gang er anlegget blitt kraftig modernisert med det siste innen teknologi.

Anlegget huser blant andre også Cyberforsvaret og Nasjonalt luftoperasjonssenter.

NRK blir tatt med til hjertet i FOH, kontrollrommet. En enorm flatskjerm delt opp i ulike flater møter oss når vi entrer rommet. Under er det en rekke med mindre tv-skjermer der ulike nyhetskanaler vises.

Foran skjermene er det flere bordrekker med datamaskiner og stoler. Alle viktige hendelser i innland og utland følges tett fra dette rommet.

Det er hit forsvarssjefen eller regjeringen ringer når de vil bli oppdatert på en hendelse som kan berøre norske interesser.

– Vi må sørge for å hele tiden ha et så godt situasjonsbilde som mulig der vi har folk, slik at vi kan svare når forsvarssjefen eller andre ringer, forklarer Lunde.

Siler ut informasjon

Samtidig, i et annet rom, sitter en liten gruppe soldater og siler ut viktig informasjon blant tusenvis av daglige meldinger og rapporter. På jakt etter alt som skiller seg fra normalen.

– Det vi gjør er å filtrere det ned, og fokusere på de 5–10 sporene som skiller seg fra det vi vanligvis ser, sier kvartermester ved FOH, Kathrine Bakke.

– Oppgaven din er å fortelle sjefen din det viktigste?

– Det er det vi prøver på. Vi skal lage et bilde som er enkelt for ham å forstå. Om noe peker seg ut, om det er noe han må se nærmere på. Vi skal gi ham et såpass oversiktlig bilde for at han skal kunne ta gode beslutninger.

Når Bakke og hennes kollegaer på overvåkningsstasjonene CRC på Tjøme eller Sørreisa oppdager russiske fly på vei mot vår kyst, tar det kun 15 minutter før jagerfly fra Bodø er på vingene for å hevde norsk suverenitet.

Over 40 ganger har det skjedd så langt i år – og det som møter dem er stadig mer moderne russiske flytyper.

– Vi ser at de opparbeider seg militære kapasiteter som vi ikke har sett siden Sovjetunionens fall, sier Morten Haga Lunde.

Russlands opptrapping bekymrer

Og Putins militære opptrapping i nord og inntog i Ukraina er noe som bekymrer toppsjefen ved FOH.

– Vi ser at de er kommet tilbake som en stormakt. Det er vanskelig å vite hva Putin tenker. Men han tenker nok at Russland skal ha en dominerende posisjon i internasjonal politikk, og at man bruker militærmakt for å oppnå denne posisjonen, øyensynlig på Krim og i Ukraina, forklarer generalløytnanten.

• Les også: Forsker: – Russerne gjentar mønstre fra den kalde krigen
• Les også: Lærer om kald krig og spionasje

Denne torsdagen skal NRK også få et lite innblikk i den topphemmelige ukentlige videokonferansen mellom FOH, forsvarssjefen og forsvarsministeren.

Vi blir tatt med til et konferanserom med en liten tv-skjerm på veggen.

– Før vi går inn her må vi telle antall mikrofoner, slik at vi vet hvor mange vi også skal ha med oss ut, sier informasjonssjef Ivar Moen ved FOH.

Møte om terrortrusselen

Et tjuetalls ansatte entrer så rommet sammen med generalløytnant Lunde.

En tv-skjerm viser samme type konferanserom hos forsvarssjefen på Akershus festning, og hos Forsvarsdepartementet.

Slike møter som dette holdes en gang i uken, og her diskuteres saker som aldri kan nå offentligheten av både sikkerhetsmessige og politiske årsaker.

Denne dagen er fokuset på terrortrusselen mot Norge.

– Det er ikke en stor terrortrussel som bekymrer, men solo-aksjoner mot enkeltindivider eller små grupper, forklarer forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen over høyttaleranlegget.

Mye har endret seg

Generalløytnant Lunde lytter og noterer. Når samtalen skifter til utenrikspolitiske temaer må NRK forlate også dette møtet.

2014 er altså blitt året der mye har endret seg for FOHs øverste leder. Det er en tid for å hente fram gamle begreper.

– Gjennom det siste året ser vi store endringer i Europa. Vi måtte altså hente tilbake begrepet «kald krig» fra arkivet, sier Lunde, og legger til:

– Og det betyr jo at Russland agerer på en måte som også skaper ringvirkninger i vårt område. Vi ser aktivitet og et Russland som moderniserer flåten sin. Både når det gjelder overflatefartøy, ubåter og fly. De opparbeider seg evner og kapasitet som vi ikke har sett de siste 25 årene.