Derfor ble krigshandlingene i nord fortiet og glemt

Krigshandlingene i Narvik er underkommunisert i norsk krigshistorie. Slaget om Narvik var krigen i Norge, men motstandskampen sørpå har fått nesten all oppmerksomhet i media og historiebøker, sier forfatter og pensjonert medisinprofessor Oddmund Joakimsen.

– Ved Narvik led Hitler-Tyskland sitt første tilbakeslag i andre verdenskrig. Norske og allierte soldater utførte bragder som er viet stor plass i internasjonal krigslitteratur, men nærmest oversett i Norge, sier han til NRK.

Joakimsen har skrevet boken «Narvik 1940», hvor den dramatiske historien I boken følger han krigens utvikling fra 9. april til ordren om å stanse motstanden kom fra London 8. juni.

Han mener det er det flere grunner til at krigshandlingene i Nord-Norge gikk i glemmeboken etter krigen.

• Les også: – Nå har jeg sett Narvik igjen, nå kan jeg dø

Ingen fri presse

– Noe handler nok om det klassiske nord-sør-konflikten. Nord-Norge ligger langt unna Oslo. Vi skal også huske at det ikke var fri presse i de fem årene okkupasjonen varer. Det norske folk blir ikke gjort oppmerksom på krigsinnsatsen i nord, sier Joakimsen.

Norge slukte den tyske krigspropagandaen om at nordmennene og de allierte var fullstendig overlegne i kamphandlingene i Narvik.

• Les også: – Stemningen var nervøs. Den første av oss som falt, ble skutt av sine egne
• Les også: Åtte «glemte» historier fra krigen

– Det er fullstendig galt. Det var en jevnbyrdig kamp, men gale tall og faktaopplysninger havnet i historiebøkene.

Den seiglivede myten om at de allierte styrkene var så tallmessig overlegne i kampen fikk fatale konsekvenser – ikke bare for soldatene som hadde deltatt – men for selvbilde til hele den nordnorske landsdelen.

– De som hadde vært med i den mest omfattende krigen som ble utkjempet i Norge, hørte lite fra myndighetene. Totalt ble 272 krigsdeltakere dekorert med krigskorset, men det var kun general Carl Gustav Fleischer som fikk medaljen – på vegne av dem alle sammen. Samtidig fikk flere franske og polske soldater, som lå side ved side med de norske i Narvik, denne høye utmerkelsen, sier Joakimsen.

– Jens Christian Hauge la på røret

Da krigsveteranforeningen i Nordland skulle markere 10-årsdagen for Slaget om Narvik i 1950, ble det sendt ut invitasjoner til Forsvarsdepartementet og daværende forsvarsminister Jens Christian Hauge.

– Ifølge oberst Bjugn, som ledet foreningen, skal Hauge ha svart at han ikke kunne se noen grunn til å markere felttoget i Narvik. Deretter la han på røret.

I storverket Norge i krig ble Slaget om Narvik viet 10 av 2.100 sider.

– Fortsatt tror det offisielle Norge at Hjemmefronten på Østlandet sto for all norsk krigsinnsats. Men dette var ikke krigsinnsats, det var motstandskamp, mener Joakimsen.

Kjendisstatus i utlandet

Joakimsen synes det er et stort paradoks at Narvik fortsatt er mer kjent i utlandet enn i Norge.

I Frankrike, Polen og England er gater og skoler oppkalt etter Narvik. I Paris finner vi Place de Narvik og flere gater som har navnet til byen hvor Hitler-Tyskland gikk på sin første smell under 2. verdenskrig.

Den modige generalen

For å forstå hvorfor norske myndigheter helst ville glemme krigshandlingene i nord, må man tilbake til mellomkrigstiden – da Norge var nøytralt.

– En som var kritisk til den rådende forsvarspolitikken var general Carl Gustav Fleischer. Han var i opposisjon til Arbeiderpartiet på 1930-tallet, og hadde åpenlyst kritisert Norges motvilje mot å ruste opp Forsvaret.

Etter den tyske invasjonen 9. april etablerte Fleischer seg som øverstkommanderende for de norske styrkene i Nord-Norge.

– Uten sine sjefers samtykke satte han i gang full mobilisering av militære og sivile ressurser i nord, og gjennomførte det eneste vellykkede felttoget i Norge. 24. april går han til motangrep, og driver tyskerne ut av Narvik – med hjelp fra de allierte.

En måned senere får Fleischer den tunge beskjeden om å trekke seg ut. Mot sin vilje ble han beordret til å følge med over til Storbritannia. Her mistet han kommandoen over de hærstyrkene som han var i ferd med å bygge opp i Skottland. Til sist ble han beordret til en underordnet stilling i Canada – hvor han tar sitt eget liv.

– Han hadde et ampert og konfliktfylt forhold til den norske regjeringen, og følte seg ydmyket.

Joakimsen hadde selv en far som deltok som norsk soldat under Slaget om Narvik.

– Han snakket aldri om det han hadde vært med på. Men da han fikk besøk av andre krigsveteraner kunne de sitte oppe og snakke hele natta. Har du gjort noe du er stolt av og som er ærerikt, snakker du gjerne. Disse mennene følte ingen stolthet, tvert imot, sier Joakimsen.

– Må inn i den nasjonale bevisstheten

Han håper 75-årsmarkeringen av krigsutbruddet i Norge vil øke folks bevissthet.

– Det er veldig prisverdig at NRK og andre medier skriver og lager TV-serier om krigen i nord. Evakueringen av Finnmark og felttoget i Narvik må bli en nasjonal eiendom.

I to skjebnesvangre måneder i 1940 gjorde nordmenn og allierte motstand mot den tyske invasjonsmakten. Klikk deg gjennom invasjonen av Norge i tidslinjen over.