Anders trodde han levde med hjernesvulst

Hvert år bruker helsevesenet store ressurser på å overbevise friske pasienter om at de ikke er syke.

Siden starten av 2000-tallet har antall CT-skanninger og MR-undersøkelser mer enn doblet seg og Statens Strålevern og Legeforeningen er bekymret over at utviklingen ikke ser ut til å bremse.

• Les også: CT utsetter barn for kreftfare
• Les også: Advarer mot økt CT-bruk – kan gi kreft hos barn

Ba til Gud hver kveld

Anders Karlsen (30) fra Bodø er en av de som har vært overbevist om at han var dødssyk og at han hadde alt fra hjernesvulst til ryggmargskreft.

– Hver kveld ba jeg til Gud og takket for den fine familien jeg har, i tilfelle jeg skulle dø i løpet av natta.

I virkeligheten var det angsten som tæret på unggutten og ga han symptomer som svimmelhet og kvalme.

– Jeg visste ikke at det var angst jeg hadde. Jeg hadde aldri hørt om det. Jeg var overbevist om at jeg kjente en svulst i hodet.

I en periode var Karlsen så langt nede at han ikke turte å gå ut av døra. I åtte måneder satt han inne i leiligheten, overbevist om at han kom til å dø. Han sluttet å betale regninger og ga opp fotballkarrieren. Ingen visste hvordan han hadde det. Ikke engang moren hans.

– Hver gang jeg ble invitert bort, kom jeg på unnskyldninger. Men en dag jeg snakket med moren min på telefon, brast jeg plutselig sammen. Jeg fortalte alt.

• Se Anders Karlsen fortelle sin historie:

Sendt i ambulanse til sykehuset

Moren til Karlsen fikk tak i en lege som besøkte Karlsen hjemme.

– Han kunne med en gang fortelle meg at jeg ikke hadde svulst på hjernen. Likevel ble jeg sendt i ambulanse til sykehuset for en CT-skanning.

Som legen hadde forutsett, viste det seg at prøvene var negative. Karlsen var ikke fysisk syk. Han hadde angst.

– For meg var det veldig rart å høre. I starten var det vanskelig å akseptere at det var angsten som gjorde meg syk og at det ikke var noe som legene bare kunne operere bort.

Kraftig økning i antall henvisninger

Anslag som tidligere er gjort, antyder at hver femte CT-skanning som gjøres her til lands, er unødvendig.

Både Legeforeningen og Statens Strålevern er nå bekymret over at bruken av MR-undersøkelser og CT-scanninger øker. Bare en enkelt undersøkelse kan koste opp mot 2000 kroner.

Fra 2002 til 2008 doblet bruken seg og lå da på rundt 1.6 millioner for MR og CT-undersøkelser i løpet av et år.

– Statens Strålevern jobber nå med å etablere et nasjonalt system for overvåking av medisinsk strålebruk. Dette systemet vil på sikt gi viktig informasjon om utviklingen av forbruket innen radiologi.Systemet er ikke klare enda, men ut fra de nasjonale kartleggingene som er gjennomført er det ingen ting som tyder på at forbruket av CT og MR flater ut viser en klar tendens, sier seksjonssjef i Statens Strålevern, Eva Friberg.

– Trendene viser at bruken øker og ikke ser ut til å flate ut med det første.

– Hva tror du det skyldes?

– Det er nok flere grunner til det. For det første har Norge relativt god tilgang på CT og MR. Ny teknologi gjør også at det er mulig å utrede langt flere sykdomsforhold enn tidligere, noe som kan forklare den øktebruken. Samtidig stiller vi spørsmålet om det høye forbruket av CT og MR skyldes leger henviser pasienter som ikke er syke,såkalt defensiv medisin. For disse pasientene vil ikke CT eller MR undersøkelsen ha noen betydning for den videre diagnostiseringen eller behandlingen. Det er disse unødvendige undersøkelsene vi ønsker å komme til livs.

– Bedre å være ærlig med pasienten

I Bodø begynte legen som først hadde henvist Karlsen til sykehuset, å ta han med ut på turer. De snakket og oppsøkte situasjoner Karlsen hadde unngått. Disse gåturene ga unggutten en mestringsfølelse og en forståelse av at det ikke var farlig å gå ut. Etterhvert begynte han også å gå ut på egen hånd.

– Jeg husker veldig godt første gang jeg gikk på butikken. Jeg gikk inn på Bunnpris og kjøpte meg en brus. Da jeg kom ut begynte tårene å renne.

Selv om Karlsen har sluttet å isolere seg, lever han fortsatt med angsten.

Han kan fortsatt kjenne på symptomer som gjør at han blir redd for at han har kreft eller hjerteinfarkt. Derfor har han i løpet av de siste årene fått gjennomført flere undersøkelser ved sykehuset.

Men selv om de mange undersøkelsene har hjulpet Karlsen til å innse at han ikke har verken kreft eller hjernesvulst, så er han tydelig på at flere leger må tørre å være mer ærlige med pasientene sine.

– Hvis de ser at det ikke feiler en pasient noe, så er det bedre at de forteller dette til pasienten, enn at man sendes på alle slags undersøkelser. Jeg vet om mange leger som godt kunne vært litt mer ærlig og rett fram.

Lengre ventetid for de som virkelig trenger det

At mange leger må bli litt tøffere i møtet med pasienten, kjenner Stian Holmvik, leder i Legeforeningen i Nordland, og tilfeldigvis også Karlsens lege, seg igjen i.

– Det er jo begrenset med ressurser i helsevesenet. Disse ressursene skal fordeles på alle og da er det klart at hvis vi henviser for mange pasienter som kunne vært avklart på et tidligere tidspunkt, da blir det lengre ventetid for de som virkelig trenger det.

Holmvik sier det er mange situasjoner der det kan være fristende for legen å henvise pasienten videre, men at henvisninger kun skal skje der er helt nødvendig.

– Vi leger må kunne si at «denne undersøkelsen vil ikke bringe oss videre og derfor kan jeg ikke henvise deg».

Han erkjenner likevel at også han selv har sendt videre pasienter til utredninger som kanskje var undøvendige. Blant annet i Karlsens tilfelle. Samtidig var det nettopp CT-scanningen som fikk Karlsen til å forstå at han ikke var dødsyk.

– Den undersøkelsen ble utelukkende tatt for å berolige pasienten.

– Vil ikke være en byrde

30-åringen er svært takknmelig for alt legen hans har gjort for han. Ikke minst for at han har satt foten ned og ikke bøyd etter hver gang Karlsen har fryktet en ny, alvorlig sykdom.

– Jeg har hatt mye bedre av at han har fortalt meg at jeg er frisk, istedetfor å bli sendt på ulike undersøkelser.

Han håper at flere leger har mot til å stå i mot pasienter, som åpenbart ikke er fysisk syke.

– Når jeg kommer til legen og vil ha MR fordi jeg tror jeg har ryggmargskreft, da må legen fortelle meg at jeg ikke har det, sier 30-åringen.

Han forteller at han ikke vil være en byrde for helsevesenet eller ta plassen til noen som trenger det, men at han ikke klarer å tenke rasjonelt når han får et angstanfall.

– Jeg har fått hørt flere ganger at jeg er hypokonder, men angst er veldig alvorlig. Det betyr likevel ikke at jeg har rett til å bli undersøkt for alle slags somatiske sykdommer. Det er legens ansvar å si i fra om det. Og jeg tror det er veldig mange andre også som kommer til legen og krever all mulige slags undersøkelser.

Han lever nå et godt liv, men tror aldri han blir helt kvitt angsten.

– I framtiden håper jeg å kunne hjelpe andre i samme situasjon. Jeg ønsker også å være en god samboer og far til framtidige barn.