Hopp til innhold

– Mange kommuner tar ikke beredskap på alvor

Bare halvparten av norske kommuner arbeider tilfredsstillende med samfunnssikkerhet og beredskap, ifølge DSB.

Vareide i Flakstad, strømmen har gått

STRØMLØSE: Kommunene i Nordland og Troms er dårligst i landet på beredskapsplaner. Her jobber mannskap med å rette skader under ekstremværet «Ole» i Vareide i Flakstad.

Foto: Tommy Johansen

Jon Lea

Jon Lea er direktør i DSB.

Foto: Aina Indreiten

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin landsomfattende kommuneundersøkelse viser at kun 52 prosent av kommunene arbeider spesielt godt med samfunnssikkerhet og beredskap.

– Loven stiller krav til dette, likevel ser vi dessverre at mange kommuner ikke tar dette på alvor. Det bekymrer meg, sier direktør Jon Lea i DSB.

I starten av februar raste ekstremværet «Ole» langs kysten av Norge. Titusenvis ble strømløse og telefondekningen ble borte. I slike situasjoner skal kommunene ha beredskapsplanene klare. Det har ordføreren i Vestvågøy erfart.

– De siste årene har vi fått satt samfunnsmaskineriet på prøve. Kriser oppstår uten forvarsel, og det handler om å håndtere det på best mulig måte, sier Jonny Finstad (H) til NRK.

Nordland og Troms dårligst ut

Jonny Finstad

Ordfører i Vestvågøy i Lofoten, Jonny Finstad (H).

Foto: Torbjørn Brovold / NRK

DSBs undersøkelse viser likevel at kommunene i Nordland og Troms, i større grad enn øvrige fylker, har utfordringer med å nå kravene i kommunal beredskapsplikt.

– Det er skremmende å høre. Vi har opplevd både ekstremvær og cruiseskip som går på grunn den siste tiden. Da er planene viktige, sier Finstad.

Øverst på fylkesbarometeret til DSB finner vi Rogaland og Vest-Agder, Nordland og Troms nederst.

– Våre erfaringer viser at kommunene stort sett klarer å håndtere små og middels store hendelser. Men når de virkelig store krisene inntreffer er det avgjørende med gode risiko- og sårbarhetsanalyser, og at de har en gjennomarbeidet og øvet beredskapsplan, sier Jon Lea i DSB.

I arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap kartlegger kommunene risiko og sårbarhet, forebygger uønskede hendelser, og bygger opp beredskap og krisehåndteringsevne.

Det er med andre ord en vei å gå før alle kommuner har like god utvikling på samfunnssikkerhetsarbeidet.

Kommuneundersøkelsen 2015, DSB

Direktoratet forventer bedring

Uver i Bodø

Ekstremværet «Ole» rev i stykker bygninger, stengte veier og tok strømmen til 70.000 mennesker før det roet seg.

Foto: Larsen, Marius Helge / NTB scanpix

En sannsynlig forklaring på hvorfor Nordland og Troms ligger dårlig an, er at det er overvekt av små kommuner i disse to fylkene. Nordland, Nord-Trøndelag og Troms hadde også lavest svarprosent på undersøkelsen.

– Vi vet at kommunene gang på gang vil utfordres, og det må de ta innover seg. Kommunene har hatt flere år på seg til å få dette på plass, og vi forventer at fylkesmennene nå sørger for følge opp kommuner som ikke gjør jobben sin, sier direktøren i DSB.

Fylkesbarometer beredskap

Det er størst andel kommuner i Aust-Agder og Rogaland som oppfyller de utvalgte kravene i kommunal beredskapsplikt, med en gjennomsnittscore på henholdsvis 68 og 65 prosent.

Foto: DSB