Hvorfor viser mange eksperimenter at telepati fins? Er det dårlig forskning eller har vi faktisk en sjette sans? Av Chris Veløy
Kavliprisene utdelt De aller første Kavliprisene ble tirsdag delt ut i Konserthuset i Oslo. Det er den styrtrike norskamerikaneren Fred Kavli som har bestemt at størstedelen av formuen hans skal komme vitenskapen til gode. Av Ivar Grydeland
Hvordan lærte vi å snakke? Historien om hvordan menneskene utviklet språk er et av temaene for Darwin-dagen 08 ved Universitetet i Oslo tirsdag. Forskere fra New Zealand, England, Østerrike, Tyskland og Skottland er innledere. Verdt å vite er selvfølgelig også tilstede. Av Annette Hobson
Naturens unaturlige historie I tegningene til 1600-tallets insektsforskere møttes kunnskap og fri fantasi. For bare slik kunne både vitenskapen og eksentriske keisere tilfredsstilles. Av Ivar Grydeland og Hilde Elisabeth J. Grandaunet
Den første romfartsgiganten I et lite blått hus i en russisk småby gjorde en ukjent russer pionerarbeid som alle dagens romfarere nyter godt av. Av Hilde Elisabeth J. Grandaunet og Sverre G Krüger
Jorden rundt på 8 måneder Danskene har tradisjon for å fylle skip med forskere og sende de ut på jordomseiling. Det begynte for over 160 år siden og i år skal tradisjonen videreføres. Et gammelt krigsskip er bygd om til forskningsbåt og det har fått navnet Galathea 3. I august i år bærer det ut på verdenshavene.
Vitenskapens velgjører Kavli-prisene er siste tilskudd til det knippe av gode forsknings-formål som den 77 år gamle norskamerikaneren fra Eresfjord i Romsdal støtter gjennom The Kavli Foundation. Fysikeren og diplomingeniøren fra NTH gikk nærmest rett fra eksamensfesten og ombord i SS Stavangerfjord i 1955. Etter det gikk det bare en vei...
Norsk ingeniør bak dagens jetfly Mange hadde prøvd å konstruere en gassturbin, blant dem universalgeniet Leonardi da Vinci, men det var Ægidius Elling som lyktes. I 1903 laget han verdens første gassturbin som ga overskuddskraft. Prinsippet er det samme som i dagens jetfly.
Den glemte oppfinnelsen Kary Mullis får NobelprisenPCR-metoden skapte en revolusjon i laboratorier over hele verden. Nordmannen Kjell Kleppe fant at ved hjelp av spesielle enzymer kunne man kopiere opp store mengder DNA med beskjedne mengder arvestoff som utgangspunkt. Derfor var det mange som reagerte da Nobelstiftelsen i 1993 ga nobelprisen i kjemi til Kary Mullis. Begrunnelsen for utdelingen var at Mullis hadde oppfunnet PCR-metoden.