Naturens unaturlige historie

Brian Ogilvie fra University of Massachusetts er ekspert på naturaliesamlinger. Det er faguttrykket som brukes om alle dyr og gjenstander som fyller skuffer og hyller i verdens naturmuseer.

I desember besøkte han Oslo og foreleste om verdens aller første insektsforskningen. Den foregikk på 1600-tallet, og fra den tiden finnes det ingen bilder av insekter festet på knappenåler å vise fram. På 1600-tallet var det nemlig kun tegninger, og da med til dels imponerende detaljrikdom, som gjaldt.

 

 

Den enes død den andres brød

Museale samlinger slik vi kjenner dem nå til dages, var nemlig ikke et aktuelt alternativ den gang. Årsaken er at insekter faktisk også ofte er insektenes verste fiende. Verdens første insektsforskere hadde ingen metoder for å bevare småkrypene over tid, og uten vår moderne tids bevaringskjemikalier ble døde, tørkede insekter rett og slett mat for andre småkryp.

 

Nybrottsarbeid

På 1600-tallet er mange naturforskere og kunstnere svært opptatte av insekter. Fugler og pattedyr er til en viss grad allerede beskrevet og for mange blir de små krypene nærmest en besettelse.

En av dem var italieneren Ulisse Aldrovandi. Han var lege og hadde gjerne med seg en tegner når han var ute i felten. Selv sto han for beskrivelsene av insektene. Andre kolleger av ham var rene kunstnere og deres tegninger står gjerne for seg selv.

Ifølge Ogilvie prøvde Aldrovandi å favne det meste. Hvert eneste insekt han kommer over, ble tegnet og beskrevet på latin og resultatet blir faktisk et oppslagsverk på mange hundre sider.

 

Fri fantasi

I skjæringspunktet mellom vitenskap og kunst oppsto det på den tiden også rene fantasiinsekter, kryp som ikke eksisterer. Enkelte, som belgieren Joris Hoefnagel lagde et slags alfabet av insektsdeler som han, etter øyeblikkets inspirasjon, plukker fram og skapte nye, spennende skapninger. Slik som tidens alkymister prøver å lage gull av uedelt metall prøvde Hoefnagel å skape nye insekter av allerede eksisterende.

Ved å ta vinger fra ett insekt, kroppen fra et annet og antennene til et tredje så kopierte han Gud, og arbeidet ble gjort på oppdrag fra Hoefnagels sjef of beskytter, Keiser Rudolf II.

Selvsagt klarte insektsalkymisten aldri å lykkes med sitt eksperiment, men hans samtidige levde faktisk i troen på at nykonstruksjonene eksisterte.

 

HØR: Verdt å vite Spesial: Naturens unaturlige historie