NRK Meny
Normal

Den første romfartsgiganten

I et lite blått hus i en russisk småby gjorde en ukjent russer  pionerarbeid som alle dagens romfarere nyter godt av.

I byen Kaluga, om lag 20 mil sørvest for Moska, finnes et blått lite hus med et verksted i andre etasje. Her bodde og arbeidet romfartens første og største pionér, Konstantin Eduardovitsj Tsiolkovsky. 17. september i år var det 150 år siden han ble født. 

Noen dager senere, 4. oktober,  var 50-årsdagen for oppskytningen av den første Sputnik. Kappløpet om verdensrommet var i gang. Vi er med andre ord inne i jubileumsdager og media beretter historier om Jurij Gagarin, Neil Armstrong og andre romfartshelter. Men lite blir sagt om at de alle stod på skuldrene til den russiske kjempen fra Kaluga.

Verkstedet i det blå huset har mange vinduer, og fra utsiden ser det ut som et drivhus. Her fant Tsiolkovsky sine formler og bygde modeller for luftskip og rom-fartøyer. Her trakk han opp sitt filosofiske system, observerte og kalkulerte mer dristig og presist enn noen annen i den tidlige romfartshistorie.

Rommet har også en dør ut mot taket i etasjen under. Fra døråpningen kunne Tsiolkovsky stille inn sin stjernekikkert ut mot kosmos.

Tsiolkovsky i arbeidsrommet

Tsiolkovsky i arbeidsrommet

Foto: Kosmonauthistorisk Museum, Kaluga

 

Døråpning mot verdensrommet

 

Alexei Leonov, den første kosmonaut som i 1965 beveget seg ut i det frie rommet, dro på besøk til Kaluga like etter sin romferd. Etter å ha sett ut gjennom døråpningen i andre etasje, skriver han i gjesteboken: "Mange portaler har ledet oss ut mot verdensrommet, men har det ikke vært for denne døråpningen, så ville der ikke ha skjedd noen Sputnik, noen Gagarin, noen vandring i rommet."

Gagarin selv var flere ganger i Tsiolkovskys hjem: "Vi, kosmonautene, skriver han, vil alltid huske og vil alltid være inspirert av hans profetiske ord om at mennesket snart vil erobre verdensrommet." Månefareren Neil Armstrong formulerer også sin hyllest under et besøk i 1970: "Det var et stort privilegium for meg å ta del i virkeliggjørelsen av Tsiolkovskys drøm – i Stillhetens hav 1969."

 

Døv som 10-åring

 

Konstantin Eduardovitsj Tsiolkovsky vokste opp i en fattig familie, og barneflokken var stor, i alt 8 barn. 10 år gammel ble Konstantin rammet av skarlagensfeber. En sykdom som førte til at han ble nærmest totalt døv. I sine memoarer beskriver han seg selv som en guttunge som, med døvheten, mistet de sosiale kontakter og sendte ham inn i isolasjon fra omverdenen.

Tsiolkovsky med familie

Tsiolkovsky med familie rundt hagebordet

Foto: Kosmonauthistorisk Museum, Kaluga

16 år gammel reiser han til Moskva der han lever på biblioteker og spiser fattigmannskost. Noen få rubler rår han over i uka, og dem bruker han helst til å kjøpe bøker. Brunt brød og vann er hans levebrød mens han kaster seg over det han får tak i om teoretisk fysikk, naturvitenskap og science fiction. Han lar seg begeistre av Jules Vernes "Reisen til Månen" fra 1865 og andre av dikterens fantasiske historier.

 

Viktig møte

 

I Moskva møter han også den russiske forfatter og filosof Nikolai Fedorov, en eksentrisk personlighet som øvde stor innflytelse også på Tolstoi og Dostojevskij.

Fedorov uttalte at universet "fra den minste partikkel til de største galaksene" er et "levende univers", med ulike grader av bevissthet, og en framtidig arena for både menneskets materielle og åndelige ekspansjon.

Det var under inspirasjonen fra Fedorov at Tsiolkovsky begynte å reflektere omkring ferder i rommet. Men der hvor Fedorov søkte svar på "hvorfor" mennesket måtte ut i andre deler av solsystemet, var Tsiolkovsky opptatt av "hvordan" dette kunne skje. Jeg søkte alltid "kalkuleringene", skriver han selv, og jeg kunne aldri gå videre i mine tanker uten å gjøre fysiske beregninger. Slik ble Tsiolkovskys liv et eneste langt forsøk på å finne de fysiske beregninger som kunne gjøre Fedorovs og den russiske kosmiske tenkningen til et prosjekt som var mulig å gjennomføre.

 

En raketteknisk pionér

 

Pionerarbeid fra romfarten

Museet viser fram flere av pionerens arbeidstegninger

Foto: Sverre Krüger / NRK

Tsiolkovsky leverte over 500 vitenskapelige artikler – om baner og hastigheter for de romfartøyer han visste ville komme - han skrev om tre-trinnsraketter og om hvorfor rakettmotorene burde drives av flytende oksygen og flytende hydrogen.

Allerede i 1883 lanserte han såkalte gyroskop, et hjul som roterer med flere tusen omdreininger i minuttet, for å manøvrere og holde romskipet i posisjon. I dag er det i prinsippet slike gyroskop som Den Internasjonale Romstasjonen (ISS) gjør bruk av til det samme formålet.

Tsiolkovsky bragte også fram idéen om doble vegger i romskipet som beskyttelse mot mikrometeorider.

Utenpå primærveggen måtte romskipet ha en sekundærvegg som ville sikre romfartøyet mot ødeleggelse. Dersom en liten partikkel skulle treffe den ytterste veggen, så ville partikkelen fordampe / forstøves slik at den ikke ville ha kraft nok til å skade primærveggen.

 

Hylles i ny bok

 

Han gjorde også rede for hvordan astronautene må være kledd og hva de bør spise, anbefalinger som langt på vei etterfølges i dag både i romfergene og på romstasjonen.

Vår egen romfartsekspert Erik Tandberg gir stor plass til Tsiolkovsky i sin nye bok om den moderne romfartshistorie som kommer i disse dager. Det er særlig tre navn som er verdt å nevne, sier Tandberg. Han trekker fram amerikaneren Robert Goddard, den ungarsk-fødte tyskeren, Herman Oberth, og Konstantin Tsiolkovsky,

Av disse, legger Tandberg til, er utvilsomt Tsiolkovsky den største. Han har da også fått et krater på Månen oppkalt etter seg.

 

Mennesket hører til ute i Universet

 

Konstantin Eduardovitsj Tsiolkovsky

Konstantin Eduardovitsj Tsiolkovsky

Foto: Kosmonauthistorisk Museum, Kaluga

Tsiolkovskys tankeunivers rommer mer enn kalkyler om rakettmotorer og astronautiske teknologier.

I hans selvbiografi understreker han gang på gang at det han aller mest søker, er å tjene sitt folk og gi verdifulle bidrag til hele menneskeheten. Særlig i de siste tiårene av livet, løfter han blikket opp fra kalde formler og kalkyler på regnearket. Han ser ut i Universet og konstaterer en geometrisk og strukturell orden, som han sammenfatter i universelle lover. Han ser også, og slår fast, at menneskets plass er ute i Universet. Jorda er ikke menneskets egentlige hjem. Mennesket hører til i Kosmos.

Hovedtrekkene i Tsiolkovskys tenkning om menneskets plass i universet er nedfelt i artikkelen "Kosmisk Filosofi" som han skrev i 1932, i en alder av 75 år. Dette manuskriptet på åtte sider er en konsentrert sammenfatning av vitenskap, russisk ortodoks kristendom og buddhistiske betraktninger om skapelse og gjenskapelse.

Her vever Tsiolkovsky sammen refleksjoner om romfart, moral, religion og menneskets skjebnebestemmelse. Alt i lys av en teknologisk optimisme og i overbevisningen om at sosial og moralske framskritt vil komme gjennom teknologisk utvikling.

 

Atomer som aldri dør

 

Kosmonauthistorisk Museum i Kaluga

Kosmonauthistorisk Museum i Kaluga

Foto: Sverre Krüger / NRK

Men denne framtidsoptimismen hos Tsiolkovsky åpner også for elementer som står nokså fremmed for moderne vitenskap. Han inkluderer bl.a. forestillingen om en utenom-jordisk sivilisasjon som holder en beskyttende hånd over vår arme jord. I hans tidlige år er denne sivilisasjonen simpelthen et bilde på det han definerer som Gud.

Tsiolkovsky gir også plass for såkalte "eter-atomer". Han hevder at all materie består av atomer, mens sjelen derimot er sammensatt av "eter-atomer", og som andre atomer kan disse aldri dø. Derfor vil disse "eter-atomene" ta bolig i andre vesener når en person dør, helt i tråd med alminnelig buddhistisk tankegang. Det finnes altså ingen absolutt død, hevder den gamle rakettpionér med overbevisning.

I dag vil nok hans kosmiske filosofi måtte tåle adskillig debatt. Men Tsiolkovskys store betydning for utviklingen av romfartsteknologien er derimot uomtvistelig. I et romfartens jubileumsår er han vel verdt å minnes, både som tenker, filosof og teoretiker. Han var oppfinner og praktisk teknolog og han er også verdt å minnes fordi han mer tydelig enn noen har stilt oss overfor den provoserende påstanden om at menneskets egentlige hjem er ute i Kosmos.

Tsiolkovskys romskip

Allerede i 1903 konstruerte Tsiolkovskys et romskip.

Foto: Sverre Krüger / NRK