– Jeg trives veldig godt her, jeg er glad i å trene og i tillegg får jeg den hjelpen jeg trenger, sier Ahmad til NRK på trening i bokseklubben.
Han forklarer at klubben både har støttet ham i boksetreningen og ellers i livet.
– Da jeg skulle ta lappen, for eksempel, hjalp de meg med øvelseskjøring. Og da jeg skulle flytte for meg selv så hjalp de meg å finne leilighet, forklarer han.
- Les også:
Boksingen gjorde at Ahmad fikk selvtillit. Han kom seg gjennom skolen på en god måte, og nå har han fått jobb på Øverby omsorgssenter. Senteret huser unge enslige asylsøkere under 15 år, og var Ahmads eget hjem til han ble gammel nok til å bo alene.
– Jeg tar noen ganger med guttene som bor der ned hit til klubben, og de liker å være her å bokse. Og vi snakker jo det samme språket, forklarer Ahmad.
Internasjonal klubb
Raufoss Bokseklubb er integrering i praksis. Det lille miljøet er av de mest internasjonale i innlandet.
– Vi prøver å skape et miljø for alle. Det skjer noe med identiteten og selvtilliten til de som går her. Bedre premie får man ikke, sier Erik Dahlen, trener i bokseklubben.
Han setter pris på å høre at klubben har vært viktig for Ahmad, men legger æren på mannen selv.
– Det er han som har gjort jobben. Han begynte tidlig å lære seg språket, han gikk på skole og tok lappen. Han er en solskinnshistorie når det gjelder integrering, sier treneren.
- Les også:
Forsker: – Optimalt
Jan Paul Brekke er forskningssjef ved Ipsos, og forsker på temaer knyttet til flukt, migrasjon og integrasjon. Han mener at måten Ahmad har blitt integrert på, er optimal.
– Slik integrering skiller seg fra den i kommunal regi, fordi engasjementet strekker seg utover de timene man er i kontakt med det offentlige. Den inngår i stedet som en naturlig del av det folk i lokalmiljøet holder på med, forklarer han.
Brekke mener at integreringen dermed skjer uten at det blir noe stort nummer av det, den bare skjer. I tillegg mener han at idrett er en utmerket måte å få kontakt med et lokalmiljø på.
– Boksing, eller idrett, er en slags førspråklig integrasjonsarena. Man blir kjent med hverandre uten å måtte bruke det norske språket. Det kan være fint i første fase, slik at man opparbeider tillit, og når språket kommer er man forutsigbar for hverandre, sier han.
- Les også: