Hopp til innhold

Norges første digitale medium er 30 år

Fremtiden er ikke lenger så lys for tekst-tv. Men fortsatt er de kjappe nyhetene, den kantete grafikken og de rullende sidetallene en folkeyndling.

Tekst-tv 30 år

I 1983 var tekst-tv ennå et nymotens medium for de få.

Foto: NRK, Computerworld, Aftenposten

Erik Bolstad

Vi begynner å se slutten for Norges første digitale medium, sier tekst-tv-sjef Erik Bolstad.

Foto: MOEN,JØRN H. / Dagbladet
Tekst-tv værkartet

Værkartet på tekst-tv er legendarisk, men svært lite detaljert.

Foto: NRK

Om ti år er det trolig over. Selv om 1,2 millioner nordmenn bruker tekst-tv hver uke, går kurvene jevnt nedover. Nå som stadig flere av oss har internett med oss overalt, forsvinner behovet gradvis.

– Tekst-tv var faktisk aller mest populært i 2005, sier Erik Bolstad, som er sjef for blant annet tekst-tv i NRK.

– Da var det nesten 1,5 millioner nordmenn som brukte tekst-tv hver eneste dag. I dag har dette tallet blitt mer enn halvert, og vi begynner å se slutten for Norges første digitale medium.

Men da sendingene startet for 30 år siden, den 2. februar 1983, revolusjonerte det nyhetsformidlingen: Tekst-tv var det første mediet som ikke var avhengig av faste tidspunkter for sending og publisering, slik det var i radio, fjernsyn og aviser.

Ingenting var raskere. Og det fantes ingen andre som kunne levere helt ferske nyheter nøyaktig når du selv ville, slik vi har blitt godt vant til siden.

Bare om kvelden

Den gangen var tekst-tv bare tilgjengelig en begrenset del av døgnet, så lenge tv-senderne var på.

– Senderne ble slått av cirka 15 minutter etter at programmet var slutt hver kveld, og var ofte avslått helt til barne-tv neste dag. Det kom utrolig mange klager fra publikum i den tiden, og NRK lot seg etter hvert presse til å la senderne stå på noe lengre, til tross for høye strømpriser, forteller Erik Bolstad.

Det var først da kabel-tv gjorde sitt inntog at folk fikk tilgang til tekst-tv døgnet rundt. De første årene var tekst-tv først og fremst et kveldsmedium.

VIDEO: Slik forklarte NRK tekst-tv for folket i 1979. Her demonstreres blant annet fjernkontrollen, et «tilleggsutstyr til fjernsynsapparatet».

Slik fikk NRKs seere presentert fremtidens massemedium, tekst-tv, i 1979. På denne tiden holdt NRK på med prøvesendinger.

Dette er tekst-tv (1979)

Hadde mest tro på døve-teksting

De fleste av oss forbinder tekst-tv først og fremst med nyhetsoppdateringer og sportsresultater. Men i starten var det først og fremst tekstingen for hørselshemmede man hadde tro på.

Det var også dette som ble fremhevet da Stortinget vedtok at NRK skulle starte opp med sendinger, selv om det også ble stilt krav til dagsnyttsammendrag, værmelding og annen nytteinformasjon.

– Både politikerne og NRK hadde store forventninger til hva dette nye digitale mediet kunne tilby samfunnet. Plutselig kunne man formidle tekstnyheter, kontinuerlig oppdatert, som publikum kunne lese når det passet for dem. Noe slikt føltes enormt nytt, moderne og revolusjonerende, forteller Bolstad.

Reklame for fjernsynsapparat i 1979

Svært få hadde tv-apparater som kunne motta tekst-tv i starten. Dette er en avisreklame fra 1979.

I februar 1983 var det fortsatt bare solgt 10.000 fjernsynsapparater som kunne motta tekst-tv-signaler i Norge. Ytterligere 40.000 apparater kunne bygges om.

Men det britiske programbladet Radio Times fikk rett da de spådde at tekst-tv snart ville bli «as common as colour».

Større enn papir-VG

Tekst-tv fikk en bratt vekst. Etter et halvt år var antall apparater som mottok signalene tredoblet. Og i løpet av 1984 var det blitt 100.000 brukere av det nye mediet. I 1995 passerte tekst-tv en million daglige brukere.

I 2009 passerte NRK tekst-tv VGs papirutgave i antall daglige lesere.

Nå er trenden at mobiltjenester øker, mens tekst-tv blir mindre. Akkurat nå er NRKs mobile tilbud like mye brukt som tekst-tv, men snart vil tekst-tv være lillebror.

Bruk av NRKs tjenester
Foto: NRK

Ble til ved en tilfeldighet

Hvis du forstørrer et analogt tv-bilde kraftig, kan du se små hvite prikker i kanten av bildet. Disse prikkene er tekst-tv-signalet.

Analoge tv-signaler blir sendt som ett og ett bilde, med et kort opphold mellom hvert. Tekst-tv blir overført ved å bruke disse «tomrommene» i de vanlige tv-bildene.

Da standarden for overføring av tv-signaler ble utformet på 1930-tallet, trodde ingeniørene at tv-signalene kunne bli så sterke at de kunne forårsake hull i tv-rørene. Derfor la de inn relativt lange opphold mellom hvert bilde i strømmen.

Senere viste det seg at oppholdene var unødvendig lange, og man begynte å bruke dem til blant annet å sende ut testsignaler til tv-apparater.

Ceefax - den siste pixel

Slik takket BBC for følget gjennom 38 år.

I 1972 lanserte BBC idéen om at tomrommene kunne utnyttes til å sende tekstinformasjon til tv-apparatene, i stedet for de relativt uutnyttede testsignalene. Det tok to år å utvikle standarden, og i 1974 ble Ceefax offisielt lansert.

Ceefax ble lagt ned i fjor.

Hentet avisredaktør til jobben

I Norge var NRK første tv-selskap som utviklet tekst-tv. Naturlig nok, NRK hadde på den tiden monopol på kringkasting av tv-signaler.

Da Stortinget vedtok at NRK skulle satse på tekst-tv i april 1982, var det en såpass stor begivenhet at redaktøren i Arbeiderbladet ble hentet inn for å lede arbeidet.

Olav Nilssen fikk med seg fire personer, og sammen utgjorde de den første tekst-tv-redaksjonen.

I dag er det nettredaksjonen i NRK som oppdaterer tekst-tv-nyhetene.

Artikkelen bygger på notater fra avdøde tekst-tv-medarbeider Brit Henschien.

Visste du at NRK Tekst-TV er tilgjengelig på www.nrk.no/ttv/ ?