Myndighetene ville kommunisere usikkerhet

Sitatene ovenfor er Helsedirektoratets egne. De ble lagt fram i et møte med Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten i september i fjor.

• Les hele presentasjonen her: Influensapandemi - prioriteringsrelevante problemstillinger

Folk fikk panikk

I november 2009 har vaksineringen mot svineinfluensa holdt på i noen uker, og fastlege Johan Kayser har sin fulle hyre med å veilede pasienter som er usikre på om de vil dø hvis de blir smittet av svineinfluensa. Han jobber på legekontoret på Kleppestø utenfor Bergen, og er en av hundrevis av fastleger myndighetene har vært avhengige av for å få vaksinert hele befolkningen.

– Du sitter jo med den følelsen av at dette ikke er godt for folk. Å se folk ha den panikken, det er leit. Vi må kanskje gå i oss selv og finne ut hva det egentlig er som har gjort det. Kunne det vært taklet på en annen måte, kunne det vært informert på en måte som ikke spredte den unødige angsten ute blant folk? spør Kayser.

Han tror det ikke bare var pasientene som var usikre, men at den samme usikkerheten fantes helt opp på sentralt hold.

– Men det er ingenting som sprer mer usikkerhet enn informasjon som stadig skifter karakter, sier Kayser.

Skiftet karakter

I løpet av sommermånedene presenterte norske medier dramatiske oppslag om hvor farlig svineinfluensaen kunne bli for den enkelte. Altfor dramatisk, mener sjefen for Helsedirektoratet, helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.

– Det ble kanskje tegnet et bilde av denne pandemien i norske media som var mer dramatisk enn det var grunnlag for. Vi brukte hele høsten, slik jeg oppfatter det, mye tid på å understreke at dette tross alt var en relativt mild pandemi, sier Larsen.

Budskapet ble justert

Men tidlig på høsten så myndighetene at folk var ulystne på å ta noen vaksine mot svineinfluensa. I oktober sa 21 prosent av de spurte i en spørreundersøkelse gjort for Aftenposten , at de ikke ville ta vaksinen Pandremix. Samtidig kom vaksinen til Norge, de første dosene av 9,4 millioner, bestilt av myndighetene.

Helsedirektøren fant ut at man måtte justere budskapet, som fram til da hadde dreiet seg om å understreke at det var snakk om en relativt mild pandemi.

– På et tidspunkt tror jeg det ble misforstått dithen at den var så mild at det ikke var nødvendig å ta noen medisinske tiltak for å beskytte seg mot sykdommen. Slik at da vi ble klare over at det var mindre enn tjue prosent av befolkningen som ønsket å la seg vaksinere, så tenkte vi at vår kommunikasjon kanskje hadde bidratt til en misforståelse om at man ikke trengte å la seg vaksinere. Så på et gitt tidspunkt, da det nærmet seg vaksinasjon, så justerte vi vårt budskap for å forklare folk at riktignok er dette en mild pandemi, men det er allikevel alvorlig for noen, og det er grunn til å beskytte seg med en vaksine, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.

– Ulv, ulv!

Fastlege Johan Kayser på Askøy er spent på neste gang det måtte komme en pandemi.

– Jeg håper jo neste pandemi som kommer ikke er en alvorlig sak, for det har vært ropt mye ulv nå, risikoen for at folk neglisjerer den skikkelig alvorlige infeksjonen, er blitt mer tydelig, sier Kayser.

• Les også: Register-rot for intensivleger

Tiltro

Samme dag som Brennpunkt sender sin dokumentar om blant annet myndighetenes kommunikasjon og håndtering av svineinfluensapandemien, la Helsedirektoratet ut flere spørreundersøkelser fra i fjor på nettsidene sine.

Der slår de fast at befolkningen hadde tiltro til myndighetene under pandemien, og viser også til en europeisk undersøkelse som viser at nordmenn har minst skepsis til vaksine.