Han nektet å høre på de som sa at han ikke skulle få ta utdannelse på grunn av den mørke hudfargen.
Nå har det gått 50 år siden James Meredith ble den første svarte studenten ved Universitetet i Mississippi.
Dette var i en tid hvor svarte ikke fikk stemme ved valg. De hadde ingen rett til høyere utdanning, og de ble adskilt fra hvite mennesker på grunnskolen. Politiet møtte dem med vold. Det var egne seter til svarte på bussen - alltid lengst bak.
Svarte mennesker var rett og slett mindre verdt.
James Merediths avgjørelse om å søke skoleplass var derfor svært nøye gjennomtenkt, og først og fremst basert på taktiske overveielser. Han visste at det kom til å bli bråk.
I boken «Tre år i Mississippi», forteller Meredith om hvordan han oppdaget at det fantes store begrensinger i arbeidslivet for svarte mennesker.
– Vi vil alltid være en brikke i de hvites spill, skriver han.
To drept, mange skadd
Han visste at det kom til å bli vanskelig. At Meredith ble tildelt studieplass skapte et voldsomt sinne i sørstatsbyen.
To mennesker ble drept og mer enn hundre ble såret under opptøyene. Etter dette sendte president John F. Kennedy 3000 soldater som skulle sørge for at området ble så trygt som mulig.
I tillegg måtte James Meredith ha beskyttelse fra flere soldater døgnet rundt da han skulle begynne på universitetet.
Og det etter å ha gått rettens vei etter to avslag.
– 50 år er ikke så lenge, tatt i betraktning den behandlingen han fikk?
– Nei, det er ikke det. Dette virker nok enda fjernere om femti nye år. Og det var nok fjernt for mange da det skjedde, også i USA. Det sier noe om hvor annerledes det har vært i sørstatene, sier historiker Hallvard Notaker til NRK.no.
- Les også:
– Så at han ikke var farlig
James Meredith var tidligere soldat. Dermed ble det symbolske i denne hendelsen enda sterkere for mange, også i USA. Han var villig til å reise i krigen for USA, men fikk ikke fulle borgerrettigheter hjemme.
Meredith var en del av en større bevegelse som aksjonerte for at svarte skulle få de samme rettighetene som hvite. Enkeltpersoner som James Meredith og Rosa Parks, kvinnen som nektet å sitte bakerst i bussen, tok på seg en svært viktig rolle, ifølge historikeren. Rasismens ofre fikk et ansikt.
– Det ble vanskelig for sørstatene å skulle holde på med sitt mens andre så på. Mediene bidro sterkt til at dette ikke kunne fortsette. James Meredith var også et veldig tydelig eksempel. Alle kunne se at han ikke var farlig, sier Notaker.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Gikk rettens vei
James Meredith gikk altså rettens vei for å få studieplass. En strategi flere borgerrettighetsforkjempere benyttet seg av, ifølge Notaker.
– Bruken av domstolene var en bevisst strategi i borgerrettsbevegelsen. I stedet for å vente på at politikerne selv skulle handle, tvang Meredith og mange andre frem konfrontasjoner som viste at diskriminering var mot grunnloven, forteller historikeren.
Det viktigste eksemplet er Brown-saken fra 1954, der Høyesterett slo fast at et raseskille mellom hvite og fargede barn på skolen var i strid med USAs grunnlov.
– Den kjennelsen gjorde det mulig for Meredith å utfordre systemet ved å kreve likebehandling på universitetet, sier Notaker.
- Les også:
Bitter 79-åring
James Meredith ble uteksaminert fra universitetet, som alle andre. Han fortsatte jobben som borgerrettighetsforkjemper i det harde klimaet i sørstatene.
I 1966, mens han ledet en protestmarsj, ble 32-åringen truffet av tre skudd. Politiet arresterte en 41 år gammel mann.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
James Meredith har nå blitt 79 år. Han er bosatt i nærheten av universitetet som han til slutt ble uteksaminert fra.
79-åringen har skrevet flere bøker, og er nå ute med en ny. Under lanseringen i sommer levnet Meredith ingen tvil om at han er bitter for behandlingen han og andre svarte fikk.
– Det finnes ikke det sted i verden som er mer kristent enn Mississippi. Ingen kjenner Guds ønsker så godt som innbyggerne her. Men få har gjort mindre enn nettopp menneskene i Mississippi.