Hopp til innhold

– Hadde vært en bedre lærer uten mastergrad

– Jeg kan mye teori, men har glemt hvordan jeg motiverer og inspirerer, sier lærer Marthe Berg Reffhaug i Drammen.

Marthe Berg Reffhaug

Marthe Berg Reffhaug var ferdig utdannet lærer i 2012, og leverte masteroppgaven sin i norskdidaktikk i 2013.

Foto: Knut Brendhagen / NRK

Selv om hun har en mastergrad i norskdidaktikk, mener hun at hun har for lite opplæring i hvordan hun skal takle elevenes hverdag. Etterutdanningen hennes, som hun har tatt etter at hun tok lærerutdannelse, får hun lite nytte av i den daglige lærergjerningen.

– Jeg har fjernet meg mer fra elevene, sier Reffhaug.

I en kronikk i Aftenposten belyser hun problemet nærmere. Der skriver hun blant annet at hun har glemt hvordan hun motiverer elevene. Mye av undervisningen blir teoritung, men hun har delvis glemt hvordan hun skal tilrettelegge stoffet for alle elevene. Kunnskapene fra mastergraden bruker hun rett og slett ikke i undervisningen.

Elevenes liv

Hun har aldri lært hvordan hun skal takle elevenes sosiale utfordringer. Det handler om elevenes liv. Om forelskelser, krangler, følelser, mobbing og fritidsinteresser.

– Jeg tror vi må legge mer vekt på hva som er viktig i klasserommet. Mer praksis, mer pedagogikk og mer forståelse av aldersgruppa vi skal undervise er viktigere enn videreutdanning, sier Reffhaug.

Likevel sier hun ikke nei takk til videreutdanning, for den er ikke bortkastet. Men lærerne må være mer opptatt av det som skjer i klasserommet, og ikke bare av all teorien de skal formidle.

Les også:

Etterlyser bedre oppfølging

Etter kronikken har hun fått mange reaksjoner, både positive og negative. Enkelte hevder hun burde fått sparken etter meningsytringene sine, mens flere mener hun tar opp et viktig tema som er lite belyst.

– Mange lærere kjenner seg nok igjen. Jeg mener det burde vært bedre oppfølging når vi starter som lærere, sier Reffhaug.

Hun hevder mange slutter som lærere etter noen få år, nettopp fordi de har lært for lite om hva lærerjobben innebærer.

– Hverdagen er ofte for tøff og for fjern fra hva vi trodde det skulle blir når vi studerte. Da tenker jeg at det er viktig å lære mer om det på lærerskolen, sånn at vi ikke slutter, sier Reffhaug.

Vanlig reaksjon

Utdanningsforbundet mener Reffhaugs møte med skolen er ganske vanlig for nyutdannede lærere, uavhengig av om de er adjunkter eller har en mastergrad.

– Du kan ikke forvente at du opptrer som en profesjonell lærer det første året. Det tar litt tid å lære seg yrket, sier lederen i Utdanningsforbundet i Buskerud, Anne Lise Søgnen Heien.

Anne Lise Søgnen Heien

Anne Lise Søgnen Heien er leder for Utdanningsforbundet i Buskerud.

Foto: Harald Inderhaug / NRK

Hun mener det å motivere elever kommer gjennom lærerens engasjement og gode faglige kunnskaper. Men læreren må være trygg i jobben. Tryggheten kommer blant annet gjennom gode tilbakemeldinger.

– Lærerne må ha trygghet for å kunne utfolde seg på en fri måte og ikke bli overveldet over alt de møter i hverdagen, sier Heien.

Store klasser gir ifølge Heien en stor utfordring i møtet med elevene.

– For å forstå en elev må læreren ha tid til å snakke med og være sammen med eleven. Er det mange elever i klassen, blir det mindre tid til hver enkelt, avslutter Heien.