Alle norske lærerutdanninger blir femårige fra 2017

Du husker det kanskje selv. Det er 4. oktober 2013, Erna Solberg og Siv Jensen møter norsk presse for å legge frem en felles historisk regjeringsplattform.

Noe av det første Solberg sier er:

– Vi skal gjøre dagens lærerutdanning til en femårig masterutdanning.

Nå blir løftet virkelighet.

• Les også: Venstre: – Lærdommen ble igjen i Finland
• Les også: Mens lærerstudieplasser står tomme i Norge, er det kun plass til 1 av 15 søkere i Finland
• Les også: Rekordtall: 120.000 vil studere til høsten

– Vi tar sikte på å innføre en master for lærerutdanningene fra 2017, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til NRK.

Og endringen fra fire til fem år er ikke den eneste endringen regjeringen gjør.

– Det blir også en forskningsbasert og anderledes utdanning gjennom at studentene blant annet skal skrive masteroppgave, sier Røe Isaksen.

Ap-Giske: – Ikke riktig medisin

Skolepolitisk talsmann i Ap og leder for Kirke-, utdannings- og kunnskapskomiteen på Stortinget, Trond Giske, er skeptisk til forslaget.

Han mener løsningene på utfordringene i norsk skole ikke er å tvinge alle lærerstudenter gjennom en masteroppgave.

– Vi er for flere femårige lærerløp, men det er innholdet som er viktig i lærerutdanningen, sier Giske.

Da han møtte kunnskapsministeren i Politisk kvarter på NRK P2 pekte han på at en masteroppgave tar to år. Det vil si at man i praksis må fjerne ett år av dagens fireårige studieløp for å legge til to år der studentene skal skrive oppgave.

– Å skrive en forskningsbasert oppgave kan være riktig for noen, men det er ikke det norsk skole først og fremst trenger. Den trenger studenter som har intensiv praksis og proffesjonell veiledning i blant annet lærerrollen, sa Giske.

Røe Isaksen mener utfordringene til Giske kan legges inn i det nye masterstudiet.

– Jens Stoltenberg fikk flere råd om å se til Finland da han var statsminister. Det gjør vi, og der har de gjennomført dette, sa Røe Isaksen.

Senterpartiet: – Vi er skeptisk

Senterpartiet mener innføringen av en femårig masterutdanning for lærerne er en dårlig idé.

– Vi har programfestet en fire-årig utdannelse slik som i dag, sier Anne Tingelstad Wøien til NRK.

Hun er bekymret for at debatten om norsk lærerutdanning og norsk skole ofte ender i en debatt om kvantitet fremfor kvalitet.

– Vi ser ikke på hva innholdet i utdanningen skal være. Hvilke fag vi ønsker å styrke og se på om det er noe vits i å innføre ett ekstra år for å oppnå noen mål. Jeg har enda ikke hørt regjeringen snakke om hva de har tenkt til å bruke det siste året til, sier Tingelstad Wøien før hun avslutter:

– Vi vil heller at lærerinstitusjonene får drive mer undervisningsforskning for å finne ut hva som gir høyere kvalitet i undervisningen.

Rektor talte for døve rødgrønne ører

Femårig lærerutdanning ble da heller ikke innført av Jens Stoltenberg og den rødgrønne regjeringen Sp var en del av i de åtte årene de satt ved makten. I regjeringsplattformen Soria Moria II, som dannet grunnlaget for det rødgrønne samarbeidet fra 2009 til 2013, står lærerutdanningen nevnt én gang.

På side 45 står det blant annet:

«Regjeringen vil satse på rekruttering av lærere og fortsette å bygge opp lærernes kompetanse gjennom en omlegging av lærerutdanningen (...)».

Men altså ingen femårig masterutdanning.

Til tross for at Stoltenberg og andre bedyret at de så til Finland og skoleresultatene der for å få inspirasjon i arbeidet med å gjøre norsk skole bedre.

Og til tross for at den daværende statsministeren fikk ett godt råd med på veien hjem da han var på besøk på den finske skolen Kallion ala-aste under et besøk i Helsinki.

– Vi er ganske bra på skole, best i verden, og jeg tror den viktigste årsaken er at vi har en veldig bra lærerutdanning. Når jeg ansetter en lærer vet jeg alltid at han eller hun er en proff, og det er viktig, sa rektor Tuomo Säävälä.

I Arbeiderpartiets program før siste stortingsvalg vedtok de at det skulle innføres flere femårige lærerutdanninger.

Og tapte som kjent valget.