I fjor ble det påvist at vi har minimum 136 brunbjørner her i landet. Det er DNA-prøver fra møkk som gir myndighetene grunnlag for å anslå ikke bare hvor mange bjørner som ferdes i norske skoger, men også hvilket kjønn de har, og om de holder til her mer eller mindre fast.
I fjor ble det påvist at vi har minst 136 brunbjørner i Norge.
Foto: Per Løchen / Scanpix– Ta med pose i skogen
60 – 70 prosent av bjørnene går igjen fra år til år. Mange av de registrerte dyrene holder til i grensetraktene i øst, og lever deler av året i våre naboland. Alt dette vet vi, fordi de som jobber i felten for Statens Naturoppsyn, har et våkent øye for bjørnebæsj når de er ute på andre oppdrag.
Mens jerv, ulv og gaupe setter spor etter seg i snøen vinterstid, etterlater ikke bjørnen noen spor, der den ligger og sover i hiet sitt vinteren gjennom. Derfor ber direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet nå bærplukkere, jegere og turgåere om å ta med seg en ren plastpose når de ferdes i skog og mark.
Miljødirektør Ellen Hambro
Foto: Miljødirektoratet/John Petter Reinertsen– Ikke send inn hele ruka
I Hambros blogg "Vi skjønner faktisk en dritt", forteller hun at det kan være litt vrient å skille bjørnebæsj fra ekskrementer fra andre dyr, spesielt elg og rødrev. Bjørnen har imidlertid grovere fordøyelse, og møkka vil ofte inneholde mange hele blåbær og krekling. Størrelsen kan også bidra til å fortelle at det er en bjørn som har tømt seg.
Skulle du finne ei ruke du tror kan være fra en bamse, behøver du ikke ta med deg alt. En bit på størrelse med en tommelfinger er nok. Putt skitten i en plastpose, og legg den kjølig, aller helst frosset, før du sender den inn til en av de lokale rovviltkontaktene i Statens Naturoppsyn.
Legg ved navn og adresse på den som fant prøven, i tillegg til navn på funnsted, kommune, kartreferanse og dato.
Etter hvert vil analyseresultatet av akkurat din prøve være tilgjengelig i rovbasen. Der kan du lete deg fram til den, og se hvilken bjørn den eventuelt kom fra.
