Brystkreftoverlevende Lene Wikander har startet en viktig debatt om tilgang til legemidler. Norske helsemyndigheter har nok en gang sagt nei til kreftmedisinen Kadcyla, en medisin som har vært i bruk i flere land helst siden legemiddelet fikk markedsføringstillatelse i november 2013.
Helseministeren mener, basert på gamle tall, at Norge tar i bruk nye legemidler raskt. Dette stemmer ikke for de siste årene, hvor Norge i flere tilfeller ligger etter resten av Europa.
- LES OGSÅ:
Strengere vurderinger i Norge
Vi forstår at myndighetene må gjøre vurderinger før legemidler kan aksepteres, men vi erfarer at vurderingene er vesentlig strengere i Norge enn i de fleste andre land. Dette rammer pasientene hardt. De har ikke tid til å vente.
Norske myndigheter krever en betydelig større rabatt enn andre land, og det er vanskelig å tilby en mye større rabatt i Norge enn ellers i Europa. Helseministeren viser til høy offentlig pris, men prisen forhandles slik at den skal bli akseptabel.
I forhandlingene har norske myndigheter stor makt fordi det norske systemet er nasjonalt, i motsetning til i de fleste land i Europa, der myndighetene forhandler per landsdel eller per sykehus. Vi forsøker å komme myndighetenes krav i møte, og har i forhandlingene strukket oss langt ved å gi til sammen syv pristilbud som skulle tilfredsstille de kravene myndighetene selv har satt i Prioriteringsmeldingen.
Dessverre ble ingen av tilbudene akseptert, og 50 - 100 pasienter går glipp av mulighetene Kadcyla gir.
LES OGSÅ:
Brukes i 24 europeiske land
Nå, etter snart tre år med forhandlinger, sier myndighetene at den medisinske dokumentasjon ikke lenger er relevant fordi behandlingspraksisen har endret seg. Dette er vanskelig å akseptere når vi vet at norske og internasjonale medisinske eksperter anbefaler Kadcyla for denne pasientgruppen.
Andre land bruker Kadcyla, og dokumentasjonen anses jo som relevant der. Nå er det bare Norge sammen med Estland, Latvia, Litauen og Polen som ikke har tatt Kadcyla i bruk, blant de 28 europeiske landene vi har full aktivitet i.
Enorme ressurser til medisinske studier
Bent Høie skriver i Ytringen at Roche er et stort firma med stort overskudd. Det henger sammen med at Roche bruker rundt 85 milliarder kroner hvert år på forskning og utvikling som gjøres av mer enn 15 000 forskere (se årsrapporten her). Det går med enorme ressurser til store medisinske studier, med høy risiko, for at vi skal kunne bidra med nye, effektive medisiner.
For å klare disse store løftene har vi investorer i ryggen, deriblant den norske stat som gjennom Oljefondet eier aksjer i Roche til en verdi av rundt 37 milliarder kroner. Uten denne innsatsen fra oss og samarbeidspartnerne våre hadde vi ikke kunnet hjelpe til med å forlenge levetiden og øke livskvaliteten verden over.
Tre av våre brystkreftmedisiner, Herceptin, Perjeta og Kadcyla, har til sammen økt levetiden med tre år i forhold til standardbehandling. Dette er et viktig bidrag.
- LES OGSÅ:
Vi ønsker å finne løsninger
Vi støtter at ressursbruk i helsevesenet bør vurderes på en god måte før legemidler tas i bruk, men vi opplever at norske myndigheter gjør ekstra strenge vurderinger og tolkninger av medisinske og økonomiske data, og krever ekstra dokumentasjon for at medisinene kan tas i bruk, til tross for at andre land aksepterer eksisterende dokumentasjon. Mulighetene for dialog er uklar.
Beslutningstagerne ønsker ikke å gå i dialog med oss, de vil kun ta imot tilbud og si ja eller nei. Det finnes ingen mulighet til å klage på beslutningene, slik det ofte er i andre deler av det offentlige.
Vi ønsker naturligvis å finne løsninger sammen med myndighetene. Norske pasienter har krav på at vi og myndighetene har dialog om Kadcyla, så vel som alle andre legemidler vi bringer til helsesektoren.
Følg debatten:
