I NRK-Ytring retter Lene Wikander hard kritikk mot staten fordi brystkreft-legemiddelet Kadcyla ikke er tilgjengelig på offentlige sykehus. Wikander skriver «Nå må vi engasjere oss, protestere og stå opp for norske kvinner som ikke klarer det selv». Jeg er helt enig.
Alle pasienter i norsk helsetjeneste skal få god behandling i rett tid. Jeg jobber kontinuerlig for kortere ventetider, gode behandlingsforløp og at nye behandlingsmetoder og legemidler tas i bruk raskt og rettferdig.
Vi er blant de beste verden på kreftoverlevelse. Det skal vi fortsette med.
Tar i bruk nye legemidler raskt
Wikander nevner land der Kadcyla-behandlingen er tilgjengelig. Men selv om behandlingen i prinsippet tilbys i et land, betyr det ikke at alle kvinner får den.
Når vi tar i bruk et legemiddel i Norge skal tilbudet være reelt og helt uavhengig av pasientens økonomi.
Det er vanskelig å skaffe til veie god og sammenlignbar statistikk for faktisk bruk av nye kreftlegemidler på tvers av land. Jan Norum, medisinsk rådgiver i Helse Nord, redegjør imidlertid i Dagens Medisin for statistikk som indikerer at Norge tar i bruk nye legemidler raskt.
I tilfellet Kadcyla, og flere andre, påvirker legemiddelselskapenes prispolitikk hvem som får og ikke får behandling. Kadcyla-produsenten Roche er det tredje største legemiddelfirmaet i verden. De hadde en profitt på om lag 82,5 milliarder norske kroner i 2016.
De har en offisiell pris på legemiddelet. Den er så høy at den ville vært umulig å betale for de fleste helsetjenester, privat eller offentlig – skattefinansierte eller forsikringsbaserte. Trolig er det derfor få som betaler den offisielle prisen.
Hemmelige avtaler for å senke prisene
Ulike priser og vilkår tilbys ulike land, sykehus og forsikringsselskap. Prisene og vilkårene er hemmelige. Det er forutsetningen for å få redusert pris og bedre vilkår av selskapet.
Jeg har akseptert at Norge må inngå hemmelige avtaler med industrien for å få lavere priser. Hvis ikke hadde vi brukt skattebetalernes penger på å betale helt urimelige priser, og færre pasienter hadde fått helsehjelp.
I Norge har vi et nasjonalt system for innføring av nye behandlingsmetoder, inkludert legemidler. Det bidrar blant annet til at pasienter så raskt som mulig skal få likeverdig tilgang til nye metoder som er dokumentert virkningsfulle, oppfyller krav til sikkerhet og er kostnadseffektive.
I tilfellet Kadcyla har Roche fått flere muligheter til å foreslå priser som står i forhold til alvorlighet og effekt, uten at de har kommet sykehusene tilstrekkelig i møte. Jeg forstår at dette oppleves fortvilende for pasientene det gjelder og deres familier.
Jeg er med på protesten
Jeg er enig med Wikander i at menneskelivet er ukrenkelig. Det betyr likevel ikke at vi ikke må prioritere i den norske helsetjenesten. Det gjøres hver dag – på alle nivåer. Når vi erkjenner at vi alltid kan gjøre mer, så erkjenner vi at vi også må prioritere. Skal det være rettferdig så må prinsippene for prioriteringen være like og vedtatt demokratisk. Det er de i Norge.
Wikander skriver «Nå må vi engasjere oss, protestere og stå opp for norske kvinner som ikke klarer det selv. Gjør vi det ikke nå, er det vi som betaler prisen neste gang». Men protesten må reises mot selskaper som setter så høy pris på ny kreftbehandling at de færreste har mulighet til å betale.
Jeg er med på protesten. Vi har klart det før. Mange av mine kollegaer fra hele verden er med allerede. Jeg ønsker å ha Wikander, pasientorganisasjonene og kreftlegene på laget.
