Det er mye oppmerksomhet rundt bitcoin for tiden. Kursen har gått som en berg-og-dalbane i de siste månedene, oppmuntret av Elon Musks investeringer i kryptovalutaen. Bør vi bry oss?
Bitcoin er en kryptovaluta, det vil si en digital valuta som ikke stammer fra en sentralbank eller en annen sentral utsteder.
Den viktigste innovasjonen ved bitcoin og andre kryptovalutaer, er måten de sikrer transaksjonene på. Når valutaen er heldigital og desentralisert, hvordan kan vi da unngå at den ene og samme bitcoin brukes til flere betalinger?
Dette løses ved å skrive alle transaksjonene i et åpent register – den såkalte blokkjeden. Datamaskinene koblet til bitcoin-nettverket holder blokkjeden oppdatert ved å regelmessig verifisere nye transaksjoner.
Bitcoin fungerer slik at prosessen går igjennom ekstremt krevende beregninger, og den første maskinen som blir ferdig med verifiseringen blir da belønnet med nye bitcoin. Denne aktiviteten er ofte omtalt som bitcoin-utvinning.
Vel og bra, tenker kanskje dere. Ja, blokkjede-teknologier har mye potensial, både for digitale valutaer og andre formål. Men bitcoin har også store skyggesider. En av disse er bitcoins enorme økologiske fotavtrykk.
Utvinningen av bitcoin krever svært tunge beregninger som gjentas av mange aktører som konkurrerer med hverandre om å være den første til å løse regnestykket.
Energiforbruket er enormt: over 550 kg karbonutslipp per transaksjon (!), og over 140 Terawatt-timer per år på verdensbasis, altså høyere enn det samlede forbruket av energi i et land som Nederland.
Bitcoin-tilhengere avfeier ofte problemet med å svare at en del (ca. 40 prosent) av forsyning kommer fra fornybare energikilder. Det endrer likevel ikke på at bitcoin-utvinning omdisponer enorme mengder energi som kunne brukes til andre, mer samfunnsnyttige formål – spesielt gitt elektrifiseringen som pågår i mange store sektorer, som transport.
Bitcoin har også et ideologisk bakteppe. Motivasjonen bak bitcoin er å bygge en valuta som ikke er avhengig av tillit – i motsetning fra vanlige valutaer, som ikke kan fungere uten tillit til sentralbankene og offentlige myndigheter. Mange ser derfor på bitcoin som en mulighet til å løsrive valuta fra staten.
Dette har utvilsomt sine fordeler, blant annet for å hindre at autoritære regimer manipulerer valutaen til egen fordel.
Men kryptovalutaer som bitcoin frarøver også demokratiske institusjoner muligheten til å drive sosial og økonomisk politikk. Eksempelvis kreve inn skatt, utøve omfordelingstiltak, eller reagere ved økonomiske kriser ved å justere mengden av penger i omløp.
Det hjelper ikke at det ofte er vanskelig å finne identiteten bak deltakere i en transaksjon, noe som legger til rette for skatteunndragelse og hvitvasking.
En skulle tro at en valuta som er drevet av spekulasjon, er klimafiendtlig og bidrar til skatteunndragelse og hvitvasking ikke vil falle i god jord hos norske myndigheter.
Sannheten er dessverre at Norge aktivt subsidierer kryptovaluta-utvinnere ved å tilby dem redusert elavgift, som følge av regjeringens satsing på datasentre.
Stortinget vedtok i 2018 å gjeninnføre full elavgift til datasentre som drev med kryptovaluta-utvinning, men vedtaket ble dessverre ikke fullt opp av regjeringen. Datasentereiere hevder at det er vanskelig å skille mellom kryptoutvinning og annen dataaktivitet, og at det vil dermed utgjøre en ulovlig forskjellsbehandling i henhold til EØS-statsstøtteregelverket.
I etterkant fremstår dette som et tvilsomt argument: IT-infrastrukturen som kreves til bitcoin-utvinning er veldig spesialisert, med egne dataprosessorer som kun kan brukes til dette formålet.
Med andre ord er det snakk om en helt annen type tjeneste/produkt enn det som tilbys av «vanlige» datasentre.
Innføring av mer hensiktsmessige avgifter på kryptovaluta-utvinning møter dessverre motbør i Norge, ikke minst fra IKT-Norge, som ved flere anledninger har uttalt at regjeringen bør holde seg unna å regulere hva datasentre bruker kraften sin på.
Som IKT-forsker er jeg svært skuffet over at organisasjonen med ansvar for å representere min egen bransje tar så lettvint på miljøkonsekvensene av næringen vår.
En vanlig innvending fra datasentereiere og IKT-Norge, er at en reduksjon i utvinning av kryptovalutaer i Norge nødvendigvis vil erstattes med økt utvinningsaktivitet andre steder i verden.
Argumentet mangler likevel dokumentasjon – og vi kan sette spørsmålstegn ved hvorvidt dette stemmer, spesielt når vi vet at den kinesiske regjeringen har varslet en kraftig innstramming i kryptovaluta-utvinning i landet (hvor 75 % av verdens utvinning foregår).
Digitale valutaer og blokkjede-teknologier har utvilsomt mye å tilby, og vil kunne føre til viktig innovasjon i fremtiden.
Men denne teknologiske utviklingen kan ikke skje løsrevet fra de demokratiske institusjonene som styrer samfunnet vårt.
Det er fullt mulig å regulere Bitcoin og innskrenke dets gigantiske energiforbruk – om det er politisk vilje til det.
LÆR MER OM BITCOIN:
