Kjenner du en toåring? Et lite menneske som ikke sitter stille. Hun går ikke, hun løper. Hun klatrer, ruller og hopper. Det er nesten ingenting hun ikke klarer selv! Der starter vi. Men som voksne er 7 av 10 av oss ikke engang aktive en halvtime i løpet av dagen. Det må vi gjøre noe med.
I dag, tirsdag 26. april, går startskuddet for «Hopp for hjertet 2016» en hoppetaukonkurranse i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Alle på 4. til 7. trinn ved landets barneskoler er invitert. I fjor deltok mer enn halvparten av landets barneskoler med over 109.000 elever.
Gjennom den enkle aktiviteten hoppetau viser de at fysisk aktivitet både er morsomt og bra for helsen, og fint kan kombineres med fag og undervisning. Det er sånne tiltak vi trenger flere av.
Et stillesittende liv
Nesten alle seksåringer er aktive en time om dagen. De sykler, danser og løper. Men så skjer det noe: 30 prosent av norske niåringer er ikke aktive den anbefalte timen hver dag. Bare halvparten av 15-åringene er fysisk aktive i minst en time daglig, jentene mindre enn guttene. Og mange av oss voksne må vel innrømme at det går dager der vi heller ikke gjør mye mer enn å gå til bilen.
Hva skjedde? Jo, vi har laget oss liv der vi sitter for mye stille. Der vi ikke trenger å reise oss, der vi ikke må gå og hvert fall ikke må løpe eller klatre. Dette blir vi syke av, og det gjør at vi dør for tidlig: 80 prosent av nordmenn dør av kroniske livsstilssykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og kols. Fysisk aktivitet kan forebygge og behandle de fleste av dem.
Liten innsats - stor effekt
Ingenting er så viktig og nyttig for helsen som fysisk aktivitet. At vi er aktive har faktisk større effekt enn å slutte å røyke og å spise sunt. Når vi vet at så lite som 10 minutter daglig gir en helseeffekt blir det mulig for oss alle å sette realistiske mål. For barna må vi må sørge for å legge til rette for ordninger som når alle unger.
Gode vaner starter tidlig, sier de. Men barn er født med gode vaner. Vi skal bare la seksåringene få lov til å fortsette å være aktive og la 9-åringen, 15-åringen og 18-åringen få være det samme. Vi må ta vare på seksåringens aktivitetslyst! Derfor vil vi ha en times fysisk aktivitet i skolen fra 1. klasse.
Flere skoler i Norge har allerede vist at det er mulig å få til fysisk aktivitet hver dag uten at det må bety store innhugg i skolekassa. Noen skoler har for eksempel fått på plass mer aktivitet gjennom god praktisk organisering av uteskole i ulike fag, et lengre friminutt med aktivitet midt på dagen, eller samarbeidet med lokale idrettslag.
Skolene rapporterer om gode resultater på konsentrasjon, skoleresultater og lavere fravær. Her skulle man tro vi hadde et politisk mål alle partier kunne vært enig i!
Helse går i arv
For bor du i «feil» geografiske område, kommer fra familier med lav utdannelse eller dårlig råd som, så øker risikoen for å utvikle dårlig helse. Hvilken familie vi blir født inn i vil med stor sannsynlighet påvirke helsen vår for resten av livet. Fellesskapet har derfor et ansvar for å gi alle en god start.
Vi kan motvirke at helseforskjeller går i arv ved å bruke de arenaer der barn møtes, uavhengig av hvor de kommer fra. Å investere i barns helse og aktivitet er kanskje noe av det lureste vi som samfunn kan bruke penger på.
Bedre helse er først og fremst viktig for hver enkelt av oss, men den er også av største betydning for samfunnet vi lever i. Dårligere folkehelse bidrar i det lange løp til å svekke velferdsstaten. Det tapper samfunnet for arbeidskraft og inntekter til fellesskapet, og øker sykdomsutgiftene.
Hvis alle som i dag er for lite aktive, hadde økt sitt aktivitetsnivå, betyr det en potensiell veferdsgevinst på svimlende 239 milliarder kroner hvert år. Det som er riktig er også ofte det som er smart.
«Vi må løpe, pappa!» sier seksåringen.
« Førstemann!» roper vi.
