Vi betaler ut milliarder først, og spør etterpå. Slik må det nesten bli

Vi har nå over 400.000 arbeidssøkende i Norge, etter at strenge smittevernstiltak og krise i verdensøkonomien har ført til stengte dører hos en lang rekke norske bedrifter.

For å bøte på krisen i næringslivet er det rullet ut en lang rekke tiltakspakker. De tre viktigste er:

• Statlig garanterte lån til små, mellomstore og store bedrifter
• Full lønn de første 20 dagene man blir permittert betalt primært av staten, og økte dagpengesatser
• Kontantstøtte til næringslivet for å dekke store deler av faste kostnader

Vi snakker tiltakspakker for flere hundre milliarder kroner til sammen.

Men hvordan skal man forsikre seg om at de statlige milliardpakkene ikke misbrukes? Svaret er enkelt, det kan man ikke hundre prosent.

Mange muligheter for å jukse

Innenfor alle de tre tiltakene er det teoretisk mulig å prøve seg.

Når det gjelder de statlig garanterte lånene, så skal disse både behandles og innvilges av bankene. For å få lån må man være i akutt pengenød, hovedsakelig på grunn av covid-19. Dersom bedriften er i økonomiske vanskeligheter fra før av, får man ikke hjelp.

Fordi låneutbetalingen er sjekket på forhånd av bankene, vil de fleste som prøver å søke på uriktig grunnlag, få avslag.

Når det gjelder permitteringer har det allerede kommet en del varsler om bedrifter som har permittert sine ansatte, men ber dem om å fortsette å jobbe - og motta lønn fra staten. Det er ikke lov.

Regjeringen har imidlertid åpnet for at dagpengemottagere som tar seg jobb i jordbruk, skogbruk og gartneri vil kunne gjøre det og tjene på det.

Den siste ordningen med direkte kontantstøtte til næringslivet er den mest utsatte når det kommer til svindel. Her er det bedriften selv som legger inn omsetningstall og faste kostnader, tallene blir automatisk kryssjekket mot ulike registre og hvis søknaden passerer den automatiserte kontrollen blir pengene automatisk utbetalt.

Nøyaktig hvor mange slike registre det skal kryssjekkes mot er ikke kjent ennå, men her legges det mye ansvar over på bedriftene som skal love på «tro og ære» at det de legger inn er riktig.

Betaler først, spør etterpå

Mesteparten av kontrollen kommer til å skje i etterkant, med bekreftelse fra regnskapsfører eller revisor. Det vil bli krav om tilbakebetaling og sanksjoner ved avdekking av juks og svindel.

Vi betaler ut milliardene først, og så spør vi etterpå.

Finansminister Jan Tore Sanner har flere ganger sagt at sistnevnte ordning ikke er perfekt, og at de har måttet prioritere å få pengene ut til næringslivet som blør, fremfor å bruke for mye tid på kontroll i forkant.

Jobber i ekspressfart

I disse dager bygges det opp en helt ny nettbasert plattform fra bunnen av, som søknadene skal gå gjennom. Lederen av Finans Norge, Idar Kreutzer, håper at plattformen kan åpne så tidlig som 17. april, og at de første pengene skal være på konto hos bedriftene kort tid etter.

Det jobbes i et sjeldent høyt tempo.

Jo flere kontroller som legges inn i systemet, jo lenger vil det ta å bli ferdig. Å kryssjekke mot all offentlig informasjon, hadde ført til at plattformen ville blitt ferdig senere – eller at den hadde måttet suppleres av manuell behandling.

Det har ikke myndighetene tid til akkurat nå.

For mange er det for sent allerede

Allerede nå ser man at hjelpen kommer for sent for mange bedrifter, der de mest utsatte går konkurs.

For å hindre for mange konkurser, og sørge for at det er så mange som mulig arbeidsplasser igjen når denne krisen er over, er en av myndighetenes viktigste jobber akkurat nå – og er også grunnen til at milliardene nå flyr ut av statskassen.

Alternativet, nemlig å la bedriftene gå konkurs, vil være langt dyrere. Å bygge opp nye bedrifter og nye arbeidsplasser vil ta lang tid, der det eneste sikre vil være høy arbeidsledighet i flere år fremover.

Derfor er mulighet for svindel og manglende kontroll en del av en kalkulert risiko myndighetene må leve med.

Det norske tillitssamfunnet

Man hadde nok ikke kunne gjort dette i Hellas, sa en som jobbet med kontantstøtteordningen til meg tidligere denne uken. I et tillitsbasert samfunn som det norske, kan man det.

For de fleste bedrifter landet rundt trengs det imidlertid hverken juks eller tilpasninger for å få støtte.

Krisen er her, og den er helt på ekte.