På tirsdag kunne man lese i Aftenposten at kvinnedeltakelsen i årets kommende norske filmer er den laveste på åtte år. Da er det vel bare rett og rimelig at norsk film- og TV-bransje får ta på seg skamhatten og leve med kvoterings-konsekvensene. 40 prosent kvinner i nøkkelposisjoner i norsk film, er nå vedtatt av Stortinget. Trolig vil dette gjelde for skuespillere også.
Utenlandske skuespillerinner
Enn så lenge, i kjønnskampens hete, har jeg tenkt på et spørsmål som merkelig nok ikke har blitt stilt så ofte: «Hvorfor blir de få, gode kvinnerollene som er i norske filmer og TV-serier oftere gitt til utenlandske skuespillere (fortrinnsvis svenske og danske), mens de langt flere mannlige rollene oftere forblir spilt av nordmenn?» Jeg postet dette som et åpent spørsmål på Facebook, sammen med et innlegg omtrent som dette. Med fare for å tråkke på noens serieskaper-tær, ramset jeg opp noen få av de ferskeste titlene: «Kampen om tungtvannet», «Dag», «Frikjent» og «Mammon». Disse er alle eksempler, blant mange flere TV-serier, hvor noen av de største og mest sentrale kvinnerollene har blitt gitt til utenlandske skuespillere.
Det er viktig å si at jeg ikke syns det er noe galt i at utenlandske skuespillere er med i norske filmer. Tvert imot! Det som er galt, er skjevheten. Fra før av skrives det mye færre roller til kvinner enn til menn. Når rollene så ofte går til utenlandske kvinner, tar det livsgrunnlaget fra våre egne.
Lang historikk
Ser man på spillefilmlanseringer de seneste årene, varierer andelen av filmer med utenlandske skuespillerinner en del fra år til år, men det gjør jo som kjent også andelen av kvinneroller i det hele tatt. I 2012 var det så få kvinneroller i norske filmproduksjoner at Amanda-juryen kun hadde to kvinner nominert i hovedrolle-kategorien. Prisen gikk til hun svenske.
Amandajuryene har lange tradisjoner for å la seg imponere mest av de utenlandske skuespillerinnene. Vel fortjent, helt sikkert, men jeg tror statistikken her også kan sees i sammenheng med poenget mitt: I løpet av de siste 15 årene har fem av prisene for beste kvinnelige hovedrolle gått til utenlandske. Men bare én gang i samme periode har hovedrolleprisen gått til en utenlandsk mann. Historikken av vinnere for beste biroller er bare listet opp for de siste åtte årene på Wikipedia, men på den tiden er prisen gitt til fire utenlandske på kvinnesiden, mens ingen utenlandske har tatt den fra oss på herresiden.
Stusser over begrunnelsene
I noen tilfeller er det så klart historiene som bestemmer nasjonaliteten på skuespillerne, mens i andre kan man virkelig stusse over hvilke kunstneriske begrunnelse som ligger bak. Som publikummer syns jeg det kan være forstyrrende om man skal følge en historie der det ikke engang forklares hvorfor bare ett av familiemedlemmene snakker svensk, etter et langt liv i f.eks. en bygd på vestlandet. Det blir litt som dårlig skjult produktplassering. Likevel gjøres det ganske ofte, med største selvfølgelighet. Og kvinnene ryker først.
Kan man forklare dette med at det liksom skulle være mindre talent å spore på kvinnesiden enn på herresiden her til lands? Eller avslører statistikken noen syndige ideer i den mannsdominerte bransjen om at kvinnelige skuespillerstjerner fra andre land gir en større piff til arbeidet?
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook.
Noen ser problemet, andre ikke
Film- og TV-nettstedet Filtermagasin.no laget en sak på dette Facebook-innlegget mitt, hvor noen av skaperne bak de nevnte seriene uttaler seg. Noen ser problemet, andre ikke. Alle har sine gode grunner for å bruke utenlandsk, kvinnelig skuespillerarbeidskraft til sine roller. Siv Rajendram Eliassen, medskaper og forfatter av «Frikjent», redegjør for hvorfor hun tenker det oftere er slik: «De store, kvinnelige rollene er få – og de avtar dramatisk etter 35/40-årsalderen. Dermed får man en mindre gruppe kvinnelige filmskuespillere med erfaring i den alderen». Og om hvorfor de måtte til Sverige for å finne sin hovedrolleinnehaver: «Det finnes selvfølgelig gode norske skuespillere i samme alderskategori, men det var en ekstremt drøy rolle å spille. Vi måtte ha en skuespiller som både var skitgod og ekstremt sympatisk», sier hun.
Forventer at serieskaperne tar ansvar
Jeg syns vi må kunne forvente at norske film- og serieskapere selv tar ansvar med å skrive for alle, også for norske kvinnelige skuespillere over 35/40. For svingende! De skulle ta ansvar for å jevne ut kjønnsbalansen på alle måter! Dessuten tar Eliassen feil i at det ikke finnes skuespillere i Norge med samme kvalifikasjoner som det de søkte etter. Jeg kan komme på flere. Det bor til og med Emmy-vinnere her!
En av de harde sidene ved skuespilleryrket, handler jo om det det å bli valgt og ikke. Siden jeg selv er skuespiller, og samboer med en kvinnelig norsk en, syns jeg spørsmålet mitt er veldig viktig. Av tilbakemeldingene jeg har fått på Facebook-innlegget, har jeg inntrykk av at flere ikke har tenkt over dette tidligere. Men mange har engasjert seg. Bra om flere blir bevisste på disse skjevhetene. Jeg håper film- og serieskaperne også blir det, og ser hvilket ansvar de faktisk må ta. For hvem ellers skulle ta det?
LES NRKs gjennomgang av kvinnelige hovedroller i norske TV-serier de siste fem årene
