Hopp til innhold

Mattilsynet har kuttet kraftig i antall dyreverntilsyn

Venstresiden mener økt statsstøtte til Mattilsynet er løsningen. – Dyrevelferd handler ikke om budsjettene, svarer departementet.

Griser i Valdres

Mattilsynet har over lengre tid kuttet i antall dyreverntilsyn. De sier selv at det er en bevisst strategi.

Foto: Geir Bernhard Randby / NRK

I juni publiserte NRK en serie artikler om hvordan dyr lider i norske grisefjøs. Dette til tross for at Brennpunkt-dokumentaren Griseindustriens hemmeligheter satte søkelys på problemet i 2019.

Den gang lovte svinenæringa full opprydding og at dyrene skulle ha det bra.

I sommer kom Mattilsynets tilsynsrapport om deres arbeid med dyrevelferd i første del av 2021. Rapporten viser at det fra januar til og med april ble gjennomført 781 tilsyn med fokus på dyrevern.

I samme periode i 2019 var antallet 3074 - nesten fire ganger så mange.

En bevisst strategi

Torunn Knævelsrud, seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet, understreker at 2021 har vært et spesielt år grunnet koronapandemien.

– Da har man nok silt bort en del tilsyn som man ikke mente var absolutt nødvendige, sier hun.

Torunn Knævelsrud

Torunn Knævelsrud, seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet

Foto: Mattilsynet

Men det er ikke bare det siste året det har blitt gjennomført færre tilsyn. Mattilsynet har i løpet av fem år redusert antallet dyrevernstilsyn med 70 prosent, ifølge Nationen.

Knævelsrud forteller at Mattilsynet har en bevisst strategi om å prioritere tilsyn med de verste dyreholdene.

– Det handler selvfølgelig om å utnytte de ressursene vi har på en best mulig måte. Da er det om å gjøre å være mest mulig treffsikker, så vi prøver å identifisere de dyreholdene med størst risiko for dårlig dyrevelferd, sier hun.

Videre forteller Knævelsrud at Mattilsynet har utformet strategier for å følge opp såkalte kronisk dårlige dyrehold på en mer systematisk måte enn tidligere. Dette innebærer blant annet digitalisert sykdomsregistrering på slakteri, og er ifølge Knævelsrud svært ressurskrevende.

Så dere har ikke rutinetilsyn lenger?

– Hovedregelen er at det skal være risikobasert tilsyn, fordi det viktigste er å avdekke faktiske lovbrudd og følge opp det. Så skal man ha et tilstrekkelig rutinetilsyn til at man har god nok oversikt generelt, sier Knævelsrud.

– Har nådd en strek

Samtidig har det blitt 80 færre veterinærstillinger de siste åtte årene, ifølge Bjørn W. Jakobsen, hovedtillitsvalgt i for Akademikerne Mattilsynet og visepresident i Den norske Veterinærforeningen.

– Mattilsynet prøver å gjøre så godt de kan med de ressursene de har, men innenfor dyrevelferdsområdet er det et faktum at det er for få ressurser i forhold til arbeidsoppgaver, sier Jakobsen.

Bjørnar W. Jakobsen, veterinær og tillitsvalgt i Mattilsynet.

Bjørnar W. Jakobsen, veterinær og tillitsvalgt i Mattilsynet.

Foto: Den norske Veterinærforeningen

I likhet med andre statlige virksomheter, har Mattilsynet vært en del av regjerings såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Dette innebærer en gradvis redusering av statsstøtten over flere år.

– Nå har vi nådd en strek hvor det ikke går lenger, sier Jakobsen.

Er det viktig å gå på tilfeldige tilsyn?

– Ja, det er viktig. Når Mattilsynet går på tilfeldige tilsyn, så får vi en oversikt over situasjonen, grovt sett. Men vi er ikke der nå. Det er lenge siden vi kunne gå på tilfeldige tilsyn. Nå er ressurssituasjonen i Mattilsynet sånn at det ikke er snakk om å finne verstingene. Vi prioriterer mellom hvilke av de verste tilfellene vi skal gå på, sier Jakobsen.

Han tror mørketallene er store og at Mattilsynet ville ha klart å fange opp flere tilfeller dersom de kunne gjennomført tilfeldige tilsyn.

Jakobsen mener Mattilsynet har behov for 100 millioner kroner i ekstra budsjettmidler. Disse midlene trengs ifølge ham til å utvikle og oppgradere digitale verktøy som kan gi et bedre situasjonsbilde og fange opp avvik digitalt. Det vil kunne avlaste og effektivisere tilsyn fra veterinærer, forklarer Jakobsen.

– I tillegg er det akutt behov for minst 20 nye veterinærstillinger på dyrevelferdsområdet, sier han.

Vil øke statsstøtten

Terje Aasland, næringspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, mener en styrking av Mattilsynet er nødvendig for å bedre dyrevelferden og sørge for at regelverket blir fulgt.

– Hvordan vil dere styrke Mattilsynet, helt konkret?

– Det handler om ressurser, og vi har hvert år i vårt alternative statsbudsjett foreslått flere ressurser til Mattilsynet. Det er nettopp for at en skal kunne ha hyppigere og uanmeldt kontroll, og ikke minst bedre oppfølging av tilfellene som er der, sier Aasland.

Terje Aasland

Terje Aasland (Ap), næringspolitisk talsperson

Foto: Torstein Bøe / NTB

I 2021 ville Ap gi 5 millioner ekstra. Disse midlene var imidlertid øremerket et pilotprosjekt som ikke hadde noe med dyrevelferd å gjøre. Året før foreslo de 20 millioner.

– Samlet sett ville vi hadde vi hatt over 100 millioner kroner mer i en periode nå til Mattilsynet. Så det er klart at det er en betydelig større prioritering av Mattilsynet fra vår side, fordi vi har sett at de kutta som har vært foretatt har medført dårligere tilsyn.

– Veterinærenes fagforening sier at Mattilsynet trenger nettopp 100 millioner. Kan Arbeiderpartiet love å gi dem dette?

– Vi vil i hvert fall love at vi skal styrke Mattilsynet i tida framover. Hvor mye må vi komme tilbake til i hvert enkelt budsjett.

Om veterinærenes ønske om 20 nye stillinger, sier Aasland at det er et klokt innspill som Ap vil ta med seg i budsjettvurderingene til høsten.

Dyretilsyn og havarikommisjon

I år fikk Mattilsynet innvilget nesten 1,4 milliarder kroner til sitt budsjett.

En gjennomgang NRK har gjort av partienes alternative statsbudsjett, viser at alle de rødgrønne partiene vil gi noe økt støtte til Mattilsynet.

Det partiet som foreslår den største økningen er MDG - med totalt 32 millioner kroner. De vil bruke 2 millioner til å utrede etablering av et eget uavhengig dyretilsyn som skal erstatte Mattilsynets arbeid med dyrevelferd.

Tommy Reinås (MDG)

Tommy Reinås (MDG)

Foto: Even Langmo / NRK

– Vi må nok erkjenne at dagens ordning med Mattilsynet ikke har fungert godt nok. Et dyretilsyn skal dessuten ta for seg brudd på dyrevelferdsloven når det gjelder kjæledyr. Det har ingenting med mat å gjøre, sier Tommy Reinås (MDG).

Han mener det viktigste tiltaket for å bedre dyrevelferden ville vært å opprette en havarikommisjon for å rydde opp i svinenæringen. Også Rødt kom nylig med et lignende forslag. Disse forslagene, samt forslaget om dyretilsyn, ble imidlertid stemt ned i Stortinget 16. juni.

Mener tilsyn ikke øker dyrevelferden

Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Widar Skogan (KrF) sier Mattilsynet gjør en god jobb med dyreverntilsyn ut ifra de rammene de har.

– Vi mener også at god dyrevelferd ikke handler om budsjettrammene til Mattilsynet og tilsyn. Det handler om dyreeiers jobb med dyr, at regelverket følges og at man har gode holdninger, sier han.

Statssekretær Widar Skogan.

Widar Skogan (KrF), statssekretær i Landbruks- og matdepartementet

Foto: Torbjørn Tandberg

– Mener du da at veterinærene tar feil når de sier de har for få ressurser?

– Jeg mener det ikke er nødvendig å øke antallet stillinger for å opprettholde et fornuftig nivå med tilsyn med dyrevelferd. Derimot er jeg godt kjent med at det er behov for bedre IT-løsninger. Det er en utfordring som vi ser på i departementet, svarer Skogan.

Både han og Torunn Knævelsrud fra Mattilsynet trekker fram at det foregår en pågående tilsynskampanje, der Mattilsynet i løpet av 2021 og 2022 skal besøke 600 tilfeldig utvalgte svinebesetninger.

– Vi mener godt planlagte tilsynskampanjer gir mer informasjon om tilstanden enn tilfeldige rutinetilsyn, sier Knævelsrud.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ